Hopp til innhold

Forfatter: Sunniva

Publisert Legg igjen en kommentar til Vet du hvor du kommer fra? (Hydrogen og Big Bang)

Kjernefysikk handler om å forstå atomkjernen - hvordan og hvorfor den henger sammen. I stor grad blir det da å forstå hvor de forskjellige atomtypene (grunnstoffene) faktisk kommer fra; altså hva som skjer i stjerner når de "brenner", i supernovaeksplosjoner, sorte hull og nøytronstjerner. I alle disse "tingene" lages alle de grunnstoffene vi er laget av. Oksygen, nitrogen, karbon, jern, osv...

Det er et ganske kjent sitat fra Carl Sagan (i enkelte kretser en kjent fysiker og vitenskapsformidler) som går som dette:

The nitrogen in our DNA, the calcium in our teeth, the iron in our blood, the carbon in our apple pies were made in the interiors of collapsing stars. We are made of star stuff.

 

Ganske poetisk og vakkert, ikke sant?

Vi er faktisk stjernestøv...

Men! Det er ett, viktig grunnstoff som IKKE lages i stjerner eller døende stjerner eller rester etter døde stjerner. Det grunnstoffet som stjerner hovedsakelig består av. Det grunnstoffet som faktisk så mye som 75% av hele universet består av: Hydrogen!

Hydrogen lages ikke i stjerner; hydrogen er som sagt det stjerner er bygget opp av, og når en stjerne/sol "brenner" blir dette hydrogenet til de andre, tyngre grunnstoffene (hydrogen er det aller letteste). Så hvor kommer hydrogenet fra?

Hydrogen ble laget i Big Bang, eller det ble vel strengt tatt laget rett etter Big Bang, men poenget er at hydrogenatomene i universet ble laget for nesten 14 milliarder år siden. Når 10% av kroppen din består av hydrogen så betyr det at 10% av kroppen din kommer fra det som skjedde da universet ble født. 10% av kroppen din ble laget for 13.8 MILLIARDER år siden.

Det er i alle fall helt mind blown for meg...♥

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Høsttips: Badekar fra Coolstuff

Dette er kanskje ikke en spesielt inspirerende måte å starte et innlegg på, men det er nå i alle fall ganske ærlig: I går var jeg så utrolig sliten!

Jeg skulle egentlig på lansering av en veldig spennende bok (jeg har ikke lest den ennå, men jeg er sikker på at den er spennende, for journalisten som har skrevet den er dyktig, og temaet er i alle fall spennende – «Kunstig intelligens -den usynlige revolusjonen»), men da jeg kom hjem og hadde spist med jentene (Andrea overnattet i går ♥), og de var mette og fornøyde på rommet til Alexandra, kjente jeg at jeg vil ingenting! Mens jeg satt foran MACen og jobbet og ventet på at Anders skulle komme hjem, så jeg kunne dra ut, sendte han meg en melding om at han snart var hjemme, og jeg svarte bare at jeg vet ikke om jeg orker – jeg vil bare gråte. Og i det jeg trykket Enter begynte tårene å trille.

Hadde det vært helt essensielt at jeg var tilstede på denne boklanseringen hadde jeg selvsagt tørket tårene, fikset sminken, og slengt på meg noen høye hæler og dratt av gårde. Men jeg tror det er utrolig viktig på sånne dager/perioder/tider å si til seg selv at akkurat nå så er det mye mer fornuftig å bli hjemme... Ikke fordi man skal sitte og lete etter hva man føler hele tiden, eller ikke presse seg selv (skal man nå målene sine må man gønne på). Men jeg vet at min totale arbeidskapasitet er større hvis jeg også får hvile. Så jeg ble hjemme.

Jeg fylte et glass vin (som ble fylt opp litt mer av Anders, senere), jeg fylte badekaret, og jeg tok med meg boken til Anja Røyne, og krøp ned i badekaret – eller badebaljen er kanskje en mer korrekt beskrivelse? 😉

Da jeg la ut bilder av dette fantastiske badekaret/baljen på Instagram tidligere i år, fikk jeg mange spørsmål om hvor jeg hadde kjøpt det/den. Jeg hadde tenkt å skrive om det i vår, men før jeg kom så langt var det plutselig 30 varmegrader ute, og det eneste som fristet av bading var bading ute – absolutt IKKE å senke kroppen ned i varmt vann inne. Så da var det liksom ikke noe poeng i tipse dere om dette heller... NÅ, derimot, når mørket begynner å komme, og man er frossen på kvelden (og kanskje kjempesliten og bare vil gråte 😛 ) er dette badekaret GENIALT! Hvis du ikke har vanlig badekar, selvfølgelig 🙂  Men i en by som Oslo, der mange bor i små leiligheter, har man jo ofte ikke badekar, og da funker faktisk dette karet fra coolstuff.no veldig bra!

Også syns jeg det er kult at det kommer i mange forskjellige farger – som rosa, feks (helt random fargevalg, der, altså 😉 ). Jeg tror jeg betalte ca 1400,- for det, inkludert frakt, og da var det på Postkontoret bare et par dager etter bestilling 😀 Jeg vet man får kjøpt samme produktet andre steder, billigere, men en venninne av meg prøvde det, og da tok det i alle fall 4 uker før hun fikk det, og hun var vel ganske bekymret for om hun i det hele tatt kom til å få noe som helst...

Uansett: det er så deilig å kunne ta et bad – det er noe jeg virkelig savnet i den gamle leiligheten. Selv om balja selvsagt ikke er kjempestor, så er den virkelig stor nok. Og hvis du er som meg, at du liker å lese mens du sitter i vannet så er det genialt at du blir sittende så rett og godt i ryggen – på akkurat dét feltet syns jeg faktisk coolstuff-karet er bedre enn et vanlig badekar. Og så blir man sittende med vann nesten helt til halsen hvis du fyller helt opp – kjempedeilig!

Forresten, apropos bok: Selv om jeg da gikk glipp av en boklansering i går, så skal jeg på en annen en senere denne uken. Anja Røyne, som er en tidligere fysikerkollega, har skrevet bok om alle grunnstoffene våre – hvor de kommer fra og om vi kan bruke dem opp og sånn. Den lanseringen er et sånt event der jeg ikke kommer til å bli hjemme selv om jeg skulle være sliten; da skal jeg nemlig snakke med Anja om boken hennes på scenen.

For å gjøre den jobben på skikkelig måte så må boken selvsagt leses, og dermed var det strengt tatt fremdeles jobb jeg gjorde i går - bare jobb som passet mye bedre til det humøret jeg var i, enn å dra ut og være tvansgssosial og nettverke og smile. Gleder meg til å både få stille spørsmål, dele glede og kanskje frustrasjon, og diskutere litt med Anja til torsdag!

 

 

 

 

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Oppdatering: iGlow vippeserum…

Nå er det på tide med en liten oppdatering angående vipper og vippeserum:

Før sommeren spurte jeg om tips for den beste mascaraen (som skal få vippene, og øynene, til å bli helt amazing når jeg gifter meg), og samtidig som jeg fikk masse mascara-tips var det også flere som sa jeg burde teste iGlow vippeserum. Jeg var litt skeptisk, men tenkte at jaja, hvorfor ikke bare prøve, da, liksom...? Så jeg klikket hjem vippeserumet, som dukket opp i postkassen et par dager senere.

Jeg husker ikke nøyaktig hvilken dato jeg begynte, men vet at det var i slutten av juni; så hvis jeg sier at jeg har brukt vippeserumet til iGlow siden 1. juli så er det i alle fall sant 🙂 Fordi jeg er den skeptikeren jeg er (med den forskerbakgrunnen jeg har) bestemte jeg meg for å kun påføre det ene øyet - inntil jeg eventuelt så noen forskjell. I følge iGlow så kan det ta 8-12 uker før det skjer noe, og nå har jeg da brukt serumet daglig i 11 uker.

Bildene under viser hvordan øyevippene mine ser ut nå. Som dere ser så har jeg på meg sminke, men ingen mascara. Jeg har altså kun brukt serum på ett av øynene, og jeg kommer ikke til å si hvilket:

Jeg kommer ikke til å slutte å bruke serumet før det er tomt, men jeg kommer altså kun til å påføre ett øye inntil det evt blir noen forandring. Enn så lenge så har det enten ikke skjedd noenting, eller den fornadringen som har skjedd er så liten at ingen(?) kan se den...(og da er det jo virkelig bortkastet).

Det jeg mistenker er at de prostaglandinene som var i iGlow-serumet før var det som faktisk fikk det til å funke, siden prosatglandiner faktisk har en effekt på å få vipper til å vokse (det er dokumentert, og en helt kjent bivirkning av medisiner mot grå stær, som inneholder nettopp prostaglandiner). Nå er iGlow veldig nøye på at det IKKE skal være spor av prostaglandiner i serumet mer.

Det kan selvfølgelig hende at dette vippeserumet funker på de aller fleste, og at jeg bare er uheldig, eller det kan hende at effekten ikke har kommet ennå (derfor kommer jeg til å bruke opp det som er i pakken), men skepsisen min har ikke blitt så veldig mye mindre, da - for å si det sånn.

I skrivende stund ser det ut til at det blir enten awesome mascara, eller mest sannsynlig vippeextensions til den store dagen neste år ♥

 

2

Publisert 2 kommentarer til Er bananer sykt radioaktive? #tallpåting: Bananstråling

Det er flere som har stusset og lurt etter at jeg skrev om stråling og bananer, så jeg tenkte kanskje det var like greit å forklare og dele her, for alle 😉

For det første: Ja, bananer er radioaktive. Nei, de er ikke veldig masse radioaktive.

Ved å spise en banan får du en ekstra stråledose: 0.1 mikrosievert (μSv).

Grunnen til at bananer er litt mer radioaktive enn en del andre ting er fordi de har mye kalium i seg. Som alle andre grunnstoffer så har også kalium mange forskjellige isotoper (forskjellige utgaver av seg selv), og flere av disse er radioaktive. I det kaliumet vi finner her på jorden så er det en liten del som er kalium-40, som er radioaktivt.

En typisk banan inneholder et halvt gram kalium, og av dette så er 0.0117% kalium-40. Det er akkurat nok kalium-40 til at bananen har en radioaktivitet på 31 bequerel - som betyr at kalium-40 sender ut 31 betapartikler/betastråling hvert eneste sekund, hele tiden 🙂

 

Sammenliknet med andre ting så får du en stråledose på 0.05 μSv hver natt (en halv banan per natt, der, altså) hvis du deler seng med noen, et vanlig røntgenbilde gir en dose på 1μSv (10 bananer), i gjennomsnitt så får et menneske ca 10 μSv hver dag (i USA ligger gjennomsnittet litt lavere enn i Norge, men det er ca det vi får her også, bare litt mer), en medium lang flytur (New York-LA) gir en dose på 40 μSv, hvis du bor i en mursteinsbygning så får du 70 μSv (så hvis du er SKIKKELIG REDD for stråling burde du kanskje vurdere trehus... ;)), og på ett år så er stråledosen fra kalium-40 i din egen kropp TIL din egen kropp 390 μSv. Enjoy the radiation 🙂

Hele poenget med denne worst case scenario-beregningen til Finland, om hva slags stråledoser man får ved å bo rett over et sted der det begynner å lekke radioaktivt avfall ut i jorden og grunnvannet, er at de er virkelig veldig lave - som to bananer i året, altså ♥

Ellers har Silvija, jeg og fler spilt inn epsiode-serie nummer 2 i dag, på lørn.tech - denne gangen om droner. Jeg fikk blant annet æren å snakke og lære av denne nå arbeidsledige mannen - eller tidligere samferdselsminister, som vi også kan kalle ham 😉 Det var veldig stas, og fryktelig interessant. En skikkelig god avslutning på en hektisk uke (som forøvrig ikke er helt over, men jeg tar det roligere nå som det er helg, tross alt...)

4

Publisert 4 kommentarer til Lørn om droner

Hei verden ♥

Det går i ett her – etter at jeg skrev gårsdagens blogginnlegg, om kjernekraft har jeg fått mange veldig hyggelige kommentarer, noen gode, kritiske innspill (økonomi snakket jeg ikke om i går – det får bli i en egen post, ok? 😉 ), og så vet jeg at jeg/kjernekraft ble relativt heftig diskutert på diverse interne MDG-grupper i går kveld. (Sunniva har ganske stor reach innad i MDG, fikk jeg høre i går kveld, og det syns jeg er gøy!)

Mange er der også enige med meg, og flere av de MDGerne jeg kjenner er positive til kjernekraft, og påpekte at MDG på ingen måte har noe offisielt synspunkt på denne energiformen. Det var også flere som mente at uttalelsen til Une, om at «kjernekraft er verre enn gass» (plassert sammen med kull), var fryktelig dum.

Så var det jo en del som syns jeg er idiot. Det er selvsagt helt ok, men husk at det ikke er noe poeng i å si ting du ikke ville sagt til meg ansikt til ansikt, da – med mindre du har en helt privat diskusjon med noen, så får jeg antageligvis vite det...;) (Og grupper med mer enn 20 stykker regnes som offentlige.)

 

Det var gårsdagen, men over til dagen og ikke minst morgendagen:

I morgen skal Silvija og jeg (med fler) spille inn episode nummer 2 av LØRN.TECH , og temaet er DRONER 😀 I skrivende stund sitter jeg og forbereder meg:

Jeg må innrømme at noe av det jeg tenker når jeg hører ordet drone er noe militært, dronepiloter som er unge menn med fett hår som sitter og “spiller” at de dreper folk, eller en gadget mange menn har skaffet seg for å ta bilde av huset sitt ovenfra...

Det vil si; NÅ er det ikke det jeg tenker lenger, men det var det jeg tenkte for ikke så lenge siden, og jeg tror det er ganske mange som får ca de samme assosiasjonene når de hører ordet «drone», eller...?

Saken er at droner har et kjempepotensiale!

Droner er egentlig et «hverdagsord» for unmanned aerial vehicle (forkortes til UAV), eller ubemannede flyvende fartøy. Det er jo en ganske bred definisjon, og sånn som jeg forstår det er en drone egentlig nesten hva som helst som kan fly, uten en pilot (det med ubemannet er viktig).

Opprinnelig ble for såvidt droner laget for militæret, spesielt for oppdrag som var Too dull, dirty, or dangerous for humans... Og med en flyvende, ubemannet sak (den kan til og med være selvkjørende), så er det jo ikke så vanskelig å se det «militære aspektet». Men det er mange andre settinger der droner kan være overlegne; overalt der man trenger å frakte et eller annet til et område der det enten er farlig eller vanskelig/umulig å komme seg til – i alle fall kanskje vanskelig å få til raskt nok.

Som feks hvis man trenger medisiner, inn i et område der man ikke kan komme fram med bil – enten fordi det har vært en naturkatastrofe som har ødelagt veiene, eller fordi det i utgangspunktet ikke fins noe særlig infrastruktur. I, jeg mener å huske Rwanda, bruker man droner til å frakte nettopp blod fra et blodlager i én by, og ut til andre byer: Feks ble 9 liter blod overført til et hastekeisersnitt, med droner som kontinuerlig fløy frem og tilbake med poser med blod, etterhvert som man trengte mer (operasjonen var vellykket). Fordi man på denne måte får akkurat det man trenger, hverken mer eller mindre, blir dette en måte å utnytte ressurser (blod eller andre ting, som har en eller annen holdbarhet) mye bedre...

Bedre utnyttelse av ressurser er bra for miljøet. En annen fordel med droner er at de er lette (fordi de ikke skal ha noen cockpit med plass til pilot, vil de alltid være lettere enn et bemannet flyvende fartøy), og dermed bruker mye mindre energi – som er bra i et miljøperspektiv.

Mindre energi + bedre ressursutnyttelse = ♥

Droner har også blitt brukt til redningsaksjoner på sjøen – de kan raskt komme frem, og igjen, så risikerer man jo “bare” en drone, og ikke sikkerheten til redningsarbeidere.

Jeg er altså (foreløpig) ingen ekspert på droner, men gleder meg masse til å lære mer i morgen, for dette er spennende! De som kommer som eksperter til oss (på Folk ved Youngstorget) i morgen er:

09:00 Silvija og Sunniva: Hva er droner?

09:20 Kevin Noertker: Elektriske fly
09:40 Erlend Sierra (Versor); Verdens minste drone
10:00 Tomas Brødreskift (Equatoraircraft): Elfly
10:20 Grethe Skundberg (Kolombus): Selvkjørende busser
10:40 Henning Pedersen (Makeadrone ): Skru en drone
11:00 Alexander Fuglesang (Fsunbsea): Selvgående dypvannspumper
11:20 Andre Pettersen (ODIN): ODIN og forskning om droner
11:40 Nikhil Luthra (Bouvet): Dronekunder
12:00 Henning Langlete (Kongsberg Seatex AS): Frittgående ferger
12:20 Morten Dalsmo (SINTEF IKT): Fremtidens transport
12:40 Ketil Solvik-Olsen (Tidligere statsråd SD): Hva skal vi kjøre da
13:00 Henrik Hatlebrekke (STARTUPLAB): Droner og penger
13:20 Tore Lie (Sevendof): Store droner
13:40 Eirik Solheim (NRK): Lufta ikke lenger for alle

Jeg er sååå spent, for her er det så sykt mye bra folk samlet på ett sted!

Dagen i dag startet som gjest i Familiepodden, sammen med Oda på bildet her – kjempekos, og ellers har det for det meste gått i forberedelser til morgendagens LØRN (og litt til neste ukes LØRN – da er det biotech som er tema), og bittelitt til foredraget jeg skal holde på Forvarets kvinnekonferanse om noen uker.

 

 

3

Publisert 3 kommentarer til Nei, atomkraft er ikke «verre enn gass»! (Rant på gang)

Åh, jeg har virkelig ikke tid til dette akkurat nå, men jeg kan bare ikke la være å si noe heller. Derfor (ganske) short and sweet - nei, det er ikke sånn at kjernekraft er verre enn gass. Ikke på noen som helst måte, og det går det faktisk ikke an å bare synse om (da må man i såfall komme med skikkelig dokumentasjon på at dette er tilfelle)!

Saken er at Dagsnytt 18 i går handlet om klima (blant annet). Det er norske folk som diskuterer, så greit nok at tema ikke i utgangspunktet er kjerne/atomkraft (selv om klima/klimaendringer er globale problemer, så det funker dårlig å tenke at landegrenser betyr noe i denne sammenhengen, men ok), men når da programlederen spør om atomkraft (jeg liker best ordet kjernekraft, men det var ordet atomkraft de brukte på sending – det betyr det samme 🙂 ), så avfeier MDG det med at «atomkraft og kull er verre enn gass» (det er helt korrekt at kull er verre enn gass, men når var det kjernekraft liksom ble sammenliknbart med kull...?!).

Det skuffer meg at dette får stå helt uimotsagt, selv om jeg skjønner at det var slutten av sendingen, men jeg får spørre her da:

HVA er det ved kjernekraft som liksom gjør det "verre enn gass"?

For her er noen enkle fakta om kjernekraft:

  • så å si null utslipp av klimagasser (ingen energiform har null utslipp - nei, heller ikke sol - men atomkraft har ca like som sol. I noen beregninger kommer kjernekarft bedre ut enn sol, i andre beregninger er det switchet, men uansett er det svært bra på begge kilder J )
  • ekstremt sikkert (i antall døde per energimengde produsert er det ingen lavere enn kjernekraft - ikke at det er høyt for sol eller vann, heller, altså)
  • produserer liten mengde avfall (alle energiformer produserer avfall, men fordi kjernekraft er så ENORMT energitett - sammenliknet med det å brenne olje/kull/gass, feks så får man 50 MILLIONER ganger mer energi ut per reaksjon fra atom - blir også avfallet lite. Det gjør det ikke uproblematisk, men jo mindre et problem er i volum, desto mindre blir det å håndtere)
  • avfallet må lagres i lang tid (om det ikke gjenbrukes – som det kan, og antageligvis bør), noe som betyr at i verste fall kan folk i fremtiden komme til å få en ekstra stråledose tilsvarende 2 bananer i året. (Ja, worst case scenario-simuleringer fra Finland – som er det landet som har kommet lengst i arbeidet med endelig lagring av sitt kjernefysiske avfall, viser at folk kan komme til å få en stråledose som tilsvarer 2 bananer i året, hvis avfallet begynner å lekke og gå ut i jorden og grunnvannet, og noen som bor rett over dette og aldri går noe annet sted og spiser kun mat som er produsert i denne jorden og kun drikker vann som er kontaminert. Kanskje vi skal gå og anbefale folk å ikke spise bananer, hvis det er sånn at dette er helt krisefarlig?)
  • stråling er generelt mye mindre farlig enn de aller fleste tror (selv i den aller verste ulykken som har skjedd i kjernekraftsammenheng var det veldig få som døde. Ja, mange har det dessverre kjipt i dag, men det er hovedsakelig pga psykososiale forhold. Frykten de kjenner er jo helt reell, men grunnen til frykten er stort sett ikke reell. Skal det løses ved å gi folk skikkelig kunnskap, eller ved å fjerne det folk tror er skummelt? Og nå håper jeg inderlig at ingen kommer drassende med "the other Chernobyl report", som svar på at få er døde – som er det FN konkluderer med, for i såfall GÅR DET IKKE AN å mene at det er feil å komme drassende med "the other climate report", og da går det heller ikke an å ta klimadebatten seriøst.)
  • de landene som vil ha våpen skaffer seg våpen uansett – med mindre vi skal gå inn for en slags «denne kunnskapen skal forbys og glemmes» (Nord-Korea fikk atomvåpen fordi de ville ha atomvåpen, ikke fordi det internasjonale samfunnet støttet dem i å skaffe sivil kjernekraft, og så bare plutselig hadde de våpen). All kunnskap kan dessverre misbrukes :/

Det fascinerer meg når folk som holder FNs klimapanel høyt, og messer om at vi må lytte til hva de sier (jeg er forsåvidt absolutt ikke uenig i dét, og er gjerne med på messingen), bortsett fra når de sier hva vi må gjøre hvis vi skal ha noen som helst sjans til å bekjempe klimaendringene. Klimapanelet skriver nemlig i klartekst at fornybart ikke er nok alene, kjernekraft ikke er nok alene, og karbonfangst ikke er nok alene – vi trenger alle tre, hvis vi altså skal ha en mulighet.

«Morsomt» da at de grønne plutselig vet mer og bedre enn FNs klimapanel...

13

Publisert 13 kommentarer til 8 tips for å bli god i matte

Hei hopp ♥

Tidligere i dag fikk jeg et spørsmål på Instastories (følg meg gjerne på sunnivarose), som jeg egentlig tror det er mange som kunne ha spurt om:

hva er dine beste mattetips?

Dét har jeg ingen glede av å holde for meg selv, så jeg vil selvsagt dele 🙂 Here goes, 8 tips for å bli god i matte:

  1. Babysteps! Det vil si, start på begynnelsen, og når du kan det aller enkleste går du videre til det som er bare bittelitt vanskeligere - et babystep videre, altså. da slipper du føleslen av at jeg skjønner ingenting (det er i alle fall ganske god sannsynlighet for å ikke få denne følelsen så ofte 😉 )
  2. Øvelse gjør mester - gjør ALLE OPPGAVENE. Om læreren din bare ber deg om å gjøre et utvalg, så tar læreren din "feil"- gjør alle, for du trenger mengdetreningen for at det skal sitte i ryggmargen (se for deg barnet som øver på triksing med ball, eller musikeren som øver på å spille skalaer - det funker dårlig å gjøre det et par ganger, for så å tenke at nå sitter det)
  3. Regn gjennom EKSEMPLENE. Eksemplene i læreboken er kjempefine, fordi de viser ganske steg for steg hvordan ting skal gjøres. Prøv alltid selv først, og selv om du ikke vet, så gjett på hva du skal gjøre. Så sjekker du, og sånn fortsetter du.
  4. Studér dine egne FEIL. Når du får tilbake en prøve/eksamen/lekse/obligatorisk innlevering så jobb med de tingene du ikke har fått til - det er den eneste måten å lære det på. Du er altså ikek ferdig med noe bare fordi prøven eller innleveringen er ferdig. Du kan kanskje kalle deg "ferdig" når du kan det, ikke før.
  5. Gjør ALLE TRINN i en utregning. Ja, jeg mener  gjør dem SKRIFTLIG - for din egen del, og for den som skal rette deg, og faktisk er ute etter å kunne gi deg flest mulig poeng. Og jeg mener faktisk ALLE trinn. Selv var jeg helt "nazi" på dette da jeg gikk på skolen, og gjorde aldri mer enn én "operasjon" av gangen - feks først samle x-er og tall, så legge sammen talene og x-ene, så flytte over så x-er er på én side av likehetstegnet og tallene på den adre, osv osv. På den måten så er det veldig liten sannsynlighet for å miste oversikten over hva du faktisk driver med, ting blir ikke så skummelt (for du skal liksom bare avgårde et bitte lite steg videre), og om du ikke kommer helt i mål så er det allikevel masse poeng å samle fordi den som retter oppgaven din kan se akkurat hvor mye/lite du har fporstått (som også betyr at den kan hjelpe deg videre for å forstå det du ikke har fortsått)
  6. Husk at du driver med noe som faktisk er LOGISK - ikke prøv å gjør det vanskeligere enn det er, eller tenk mer "kreativt" enn du trenger. Ofte så tenker folk alt for vanskelig om hvordan de skal angripe et mattestykke 🙂
  7. SKIPPERTAK funker veldig dårlig i matte :/ (skippertak er bedre enn ingen tak, men generelt så er matte et fag man må jobbe ganske jevnt med for å bli god)
  8. Det fins ikke SNARVEIER i matte, men det som er så deilig er at det fins et riktig svar - og det er riktig uansett hva du syns om det, eller hva læreren syns om deg...

Jeg husker da jeg gikk i 10.-klasse, og skulle forberede meg til prøver, så pleide jeg å sette av lang tid den siste søndagen før prøven, der jeg regnet igjennom alle oppgaver i det kapittelet vi skulle ha (enten jeg hadde gjort dem fra før, eller ikke), og alle oppgaver vi evt hadde fått ekstra for å forberede oss. Når det var tentamen eller eksamen regnet jeg gjennom alle prøver jeg hadde hatt i løpet av året, og spesielt brukte jeg tid på de oppgavene jeg hadde gjort feil i løpet av året.

Det fins noen svææært få unntak, men som regel så er det ved å følge de tipsene over at de du ser som er gode i matte, har blitt gode. Akkurat som at skal du danse Nøtteknekkeren så krever det hard jobbing og terping på detaljer og ofring. Skal du spille Beethoven så krever det hard jobbing og terping på detaljer og grunnarbeid, og ofring. Skal du bli god i fotball så krever det hard jobbing og terping på detaljer og ofring. Det var jo ikke som om jeg syns at det var mest gøy å bruke timesvis på søndager for å regne matteoppgaver, men det var et offer som gjorde at jeg drillet meg selv, og dermed fikk gode resultater. Og gode resultater er jo ganske gøy...;)

Håper disse tipsene kommer godt med!

Har jeg glemt noe? Hva er ditt favorittips for å bli god (i matte eller nadre ting)?

Publisert Legg igjen en kommentar til Podcast-uke (hva skal jeg snakke om i Familiepodden?)

Hei mandag! (Mandagen er ikke over, så det er fremdeles lov å hilse mandagen 😀 )

Denne uken er rett og slett en skikkelig "podcast-uke"; og det er den fordi på torsdag formiddag skal jeg være gjest hos Familiepodden til Oda Weider-Krog, torsdag kveld skal jeg på lanseringsfest av POWER LADIES-podcasten til Yrja Oftedahl, og fredag fra 9-14 spiller Silvija og jeg inn en ny episode av LØRN.TECH. Bortsett fra disse tre "eventene" er det bare et foreldremøte (som Alexandra påpekte: Jeg har blitt korpsmamma, til en trompetist), og et generelt etterslep av diverse fra forrige uke 😛

Det er utrolig deilig (og "flaks") at det ikke er mange avtaler i kalenderen denne uken - at det "skjer mindre". Jeg kjenner meg fremdeles nesten litt ødelagt i kroppen etter forrige uke - absolutt veldig deilig å bruke tid på å sitte og fakturere i går (oppsiden med intens uke, yeay!), men hver uke kunne IKKE ha vært som forrige, for da tror jeg man hadde truffet veggen ganske raskt. Jeg trenger altså noen uker der lite er fastlåst, for det er nok å lese og lære, og å skrive de neste ukene... Nå på fredag er det droner som er tema for LØRN.TECH, og det er masse å sette seg inn i - både tema generelt, og gjestene spesielt.

(Favorittkaoppen som jeg fikk av Anders til jul ♥)

Når det gjelder Familiepodden så ønsker jeg meg veldig innspill til hva jeg skal ta opp som tema. Jeg vil helt klart snakke om barn og (unødvendig) "kjønning" av leker og klær og bøker og hvanåenn, men jeg vurderer også temaene barn og alkohol (jeg syns mange nordmenn har et fullstendig hysterisk forhold til dette), middag (hvorfor MÅ man spise middag sammen hver dag - faller verden sammen hvis man ikke gjør det?), og barna er ikke alt (curling, curling, curling...jeg syns det er en god idé med selvstendige barn). Andre forslag til hva jeg burde ta opp?

POWER LADIES-podcasten er jeg blitt invitert som gjest senere i høst, og altså lansering nå på torsdag. Det er altså bare kos og fest, og ingen forberedelser ♥ Ja, og så blir det selvsagt Sunniva Svarer, Live på Facebook på onsdag - det er jo nesten litt som en podcast det også.

Jeg er klar for podcast-uke. Bring it on!

Publisert Legg igjen en kommentar til Gratulerer med 7 års-dagen!

...til bloggen ♥ (noen timer på etterskudd)

I går, for 7 år siden, satt jeg på kontorlesesalsplassen min og var egentlig litt bakfull. Jeg hadde vært ute med flere kolleger fra UiO dagen/kvelden før (feiring av et vel gjennomført prosjekt), og sent på kvelden, jeg tror kanskje det var på Beer Palace, etter noen glass vin for mange (:P) hvisket jeg fnisende til Jonas: jeg har lyst til å starte en rosablogg, om kjernefysikk og forskning og sånn... Jonas' spontane reaksjon var Jaaah, det MÅ du gjøre!

Så da satt jeg på plassen min, den 6. september 2011, og lurte på om jeg skulle lese artikler, skrive på egen artikkel, forberede undervisning, eller gjøre noen simuleringer, men som sagt var jeg ganske klein, og det som overskygget alt var Jonas sin entusiasme. Så jeg googlet, og fant en nettside med knappen "ny blogg". Jeg trykket på den, og rose-blogg.blogspot .com ble født: Og lur ikke på dét; denne bloggen startet som en joke, og et sted å få ut frustrasjon, men så vokste den etterhvert til så mye mer...♥

I dag jobber jeg mer med bloggen en noen gang.

Jeg lever ikke av den - direkte, men indirekte er det absolutt bloggen jeg lever av (jeg håper at det om ikke lenge vil være mulig å tjene penger på bloggen også, men vi får se hvordan det går 🙂 ). Bloggen er "limet" i alle de tingene jeg gjør, og uten å ha hatt denne bloggen hadde jeg ikke fått til de andre tingene jeg har gjort heller. Bloggen ga meg muligheten til å få min egen stemme; skrive i Aftenposten, Dagbladet, Foreldre & Barn. Abels Tårn, Tidenes morgen, Big Bang...

...og ikke minst har det blitt mange foredrag. Jeg har (eller skal) feks snakket for Norgesfôr, ONS, NHO, Jenter & Teknologi, Norsk Industri, MatNat-fakultetet i Bergen, og ganske mange fler 😀

Alt, selvsagt kombinert med den fagkunnslapen jeg har, om thorium, kjernekraft, ulykker, atomvåpen, og ren kjernefysikk.

Denne uken har vært absurd slitsom, men også god, og den illustrerer de forskjellige tingene jeg får lov til å være med på, og hvordan det ser ut til mitt lille enkeltmannsforetak faktisk kanskje kommer til å gå rundt: Mandag sto jeg foran kamera hele dagen, for en film til en konferanse med et stort, norsk konsulentselskap. Onsdag holdt jeg foredrag med Studentparlamentet og Forum for Vitenskapsteori  som oppdragsgivere, og i går sto jeg på scenen i NHO-bygget hele dagen, som konfransier da Næringslivets NOx-fond feiret 10-årsjubileum. I alle disse settingene er jeg Sunniva Rose - kjernefysiker og (rosa)blogger, og jeg hadde ikke fått oppdragene hvis jeg kun var kjernefysiker 🙂

Dette innlegget burde selvsagt ideelt sett ha kommet i går kveld, men siden verden sjelden er helt ideell kommer det nå 😉

Etter at jeg var ferdig med 10 timer på høye hæler og fullt fokus på 30 foredragsholdere, var jeg ikke så vond å be da Anders foreslo at vi møttes på Champagneria for å spise og drikke. Så da ble det litt tapas, en flaske cava, og til slutt et glass Champagne, for å feire blogg-7-åringen, 4 tøffe dager som ble gjennomført på en god måte, og Anders som hadde hatt et stort gjennombrudd på jobb. Selvsagt komplett med noen skikkelig diskusjoner om kjønn, teknologiutvikling og programmering, og jeg som ble sur. Det ga seg heldigvis da vi la oss 😛

Jeg håpet å få noen fine bilder, da, men det gikk ikke - så dere får nøye dere med noen skikkelig stygge istedetfor:

Publisert Legg igjen en kommentar til Foredrag i ettermiddag, men ingen «Sunniva Svarer» (før fredag)

Her kommer et skikkelig "reklameinnlegg" (altså, det er jo ikke reklame i den forstand, men det er jo uhemmet reklame for meg selv, så...):

I ettermiddag, kl 16:15, holder jeg foredrag på Chateu Neuf her i Oslo. I skrivende stund sitter jeg og forbereder de siste slidene mine - ikke fordi jeg er ute i siste liten, eller noe, men jeg sitter alltid og pirker på slidene helt til siste sekund. Jeg tror kanskje det er den måten jeg "kommer i modus" på - altså, i stedet for å sitte og øve på et manus, feks, så sitter jeg og priker på detaljer. Det tvinger meg jo til å tenke hva vil jeg egentlig ha frem med dette bildet/sliden/setningen? Det pleier å funke bra for meg, i alle fall 🙂

I dag er det jo onsdag, og onsdag betyr egentlig "Sunniva Svarer" Live-sending på Facebook, men den har jeg bestemt meg for å utsette til fredag akkurat denne uken. Både fordi det faktisk kræsjer med foredraget ("Sunniva Svarer" pleier å være kl 15, og jeg skal være klar på scenen på Majorstuen kl 16), OG fordi jeg ikke har tid til å forberede meg skikkelig. Jeg gleder meg til å svare på interssante spørsmål på fredag, og håper dere forstår ♥

Her kommer forresten noen flere bilder fra gårsdagens feiring av årets Kavliprisvinnere.

Det var en skikkelig fin kveld, men jeg har brutt tips/regel nummer 1 for tøffe tak nå - det ble ikke nok søvn i natt, så det kjenner jeg... I kveld kommer det å legge seg tidlig til å bli prioritert over det aller meste, for i morgen skal jeg prestere sammenhengende i nesten 12 timer. Da funker det ekstremt dårlig med søvnunderskudd!