♥ Tirsdag: MNKOM-podlønsj, om "forskeren og sosiale medier".

Hva er forskjellen på en forskers og en influensers liv i sosiale medier? 

Sunniva Rose samtaler med journalist, forfatter og influenser Ingeborg Senneset og PhD-stipendiat Julie Paus-Knudsen om hvordan de bruker sosiale medier i sin formidling. For forskere handler det om formidling av fag, mens for samfunnsdebattanter eller influensere handler det om andre ting som kanskje er lettere å formidle? Kan forskeren lære noe av influenseren? Hvilke virkemidler er overførbare mellom de to ulike formidlingsverdenene? Er det overførbart i det hele tatt, eller risikerer vi at forskeren ikke blir tatt seriøst?

Dette har jeg aldri gjort før, og jeg kjenner meg ganske spent, og litt nervøs...

♥ Torsdag/fredag: Torsdag setter jeg nesen mot Trøndelag, for å holde foredrag på Bergmannskonferansen på fredag 🙂 Der skal jeg snakke om Er thorium den nye oljen. Dette er den tingen jeg på en måte kanskje føler meg tryggest på denne uken (det er jo "bare" et foredrag om mitt eget fagfelt, som jeg kan veldig godt, og som jeg har snakket om tusen ganger før), sånn i utgangspunktete...men så ser jeg på hvem jeg skal snakke sammen med på konferasnen, og så føler jeg meg ganske liten og uerfaren allikevel 😛

♥ Lørdag: Møte Henrik Svensen for å forberede bokprat/intervju, som jeg skal ha med ham, om den nye boken hans (Stein på stein), mandag om en uke. Jeg må også lese ferdig nettopp denne boken. Målet mitt med denne praten er at det skal bli den perfekte blandingen av prat om selve boken (geologi), forskning generelt, og om forskningsformidling - så får vi se hvor godt jeg lykkes, da.

Dette har jeg heller aldri gjort før... Jeg er liksom mer vant til å være intervjuobjektet, enn å faktisk lede seansen.

♥ Søndag: Jon (master- og PhD-veileder) kommer til Oslo, og vi møtes for første gang siden disputasen, for nå OVER et år siden. Det blir veldig hyggelig, og jeg "frykter" det blir noen sene kvelder med mye skravling og mye vin.

Disse tingene høres kanskje ikke så mye ut, men for meg er det i alle fall det – for jeg vil LEVERE på alle punkter. Ikke 90%, det er ikke godt nok nå (innimellom er 90% mer enn godt nok, altså, bare ikke akkurat nå) :/ Så jeg føler veldig at denne uken, og egentlig videre fremover i april (det er en litt crazy måned, der jeg skal gjøre flere ting jeg aldri har gjort før), så gjelder det å være bevisst på skulderhøyen – bokstavelig talt – passe på å ikke gå og være anspent med skudrene oppunder ørene. Og selv om jeg har veldig lyst til å sette meg ned med Pinterest, to bryllupsmagasiner, og Google Docs, så KAN jeg bare ikke gjøre det akkurat nå. Denne uken blir det viktig å tenke på Pippi (dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert!), og å puste med magen 🙂

Dagen i dag startet med en melding på snapchat (sunnivarose heter jeg der 🙂 ) som lød som følger «Jeg likte deg bedre når du snakket om thorium» (direkte sitat, derfor «når du» og ikke «da du» - før noen vil ta meg på språk...). Jeg kjente faktisk at jeg ble litt lei meg – det var på en måte noe i tonen i meldingen. Ikke at jeg ikke vil ha spørsmål og innspill, for det vil jeg absolutt! Formelfredag er feks et resultat av leserønsker, og det er en spalte som faktisk engasjerer en del. Bare husk at bloggen min er noe jeg ikke lever av (jeg tjener ikke en krone på bloggen, og det har aldri noen sinne vært en reklame her inne 😉 ), så prøv å være litt hyggelig når du kommer med innspill, da. Plis ♥

Et generelt tips når du henvender deg til noen som du "kjenner" kun fra nett er som følger: Den du henvender deg til ser kun ordene du skriver - ikke noe tonefall. Dette kan være vanskelig nok når du skriver med noen du faktisk kjenner, også i virkeligheten, men når du kommuniserer kun med ord med noen du altså kun kjenner fra nett blir det enda vanskeligere. Ordene kan treffe ganske hardt, selv om de kanskje aldri var ment å gjøre det. Tenk derfor nøye over hvordan du formulerer deg. "Jeg likte deg bedre når..." kjennes rett og slett bare kjipt ut, hvis poenget ditt egentlig er å si "Kan du srkive mer om thorium? Du virker så utrolig engasjert når du forteller om det, og jeg syns det er SÅ spennende å høre om". Og, ja, sleng GJERNE på smileys - da er det jo ikke tvil om hva du mener ♥

Og så må jeg jo bare understreke at dette er min personlige blogg, der jeg skriver om ting som opptar meg, og det henger gjerne sammen med det jeg gjør og jobber med i hverdagen. Bloggen kommer feks aldri til å handle utelukkende om thorium, og jeg har flere ganger lurt på om jeg trenger en ny header her inne, der det bare står "SunnivaRose", og ikke "about nuclear physics and research and stuff". Men enn så lenge syns jeg selv at undertittelen fremdeles stemmer – så da får den stå, i alle fall en stund til 🙂 Spesielt med tanke på at jeg tidligere i dag har satt meg selv opp på to syklotronvakter nå etter påske, når vi skal kjøre eksperiment på plutonium-240. SOM JEG GLEDER MEG!

Så kan det jo hende at ting forandrer seg etter at jeg er ferdig på UiO; akkurat nå så er jeg jo i en oppsigelsesperiode, der jeg ikke vet mye om hva som skjer når kalenderen viser 1. juni 2018... så bær over med meg, da, dere ♥

Men altså, hva vil DU høre mer om? Kom gjerne med spørsmål!

Jeg skriver gjerne mer om thorium, og spesielt hvis det er mange som syns det har vært for lite thorium i det siste 😉

Kjære alle, fine mennesker som har sendt meg meldinger, forslag, tilbud, etter at jeg fortalte at jeg hadde sagt opp jobben for en uke siden - TUSEN TAKK! Jeg blir så glad og rørt over at så mange klapper og heier, og det føles rett og slett ganske fantastisk ♥

Så er det jo de (som heldigvis ikke er mange, men jeg har møtt et par) som ser på meg som om jeg har falt ned fra månen, og sier: Ja, men hva er planen med dette? Har du sagt uten å ha en ny jobb?!? (Som om jeg er den aller mest un-employable personen noen sinne - og det er det jeg får litt lyst til å svare også, liksom Shit, tror du ingen kommer til å ville ansette meg, ever again...? ). Svaret er jo at nei, det fins ingen "plan" eller "strategi", annet enn at jeg kom til et punkt der det eneste riktige for meg var å si opp, og at jeg vil ha det gøy. Oppsummert er altså "strategien":

1. "Måtte" si opp
2. Ha det gøy

Jeg har naturlig nok noen tanker om veien videre, men de kan jeg ikke dele her på bloggen før tiden er inne. Det er jeg sikker på at alle forstår ♥ Det som er sikkert er at jeg ikke kommer til å forsvinne, og jeg kommer til å blogge videre om "reisen", pluss kjernefysikk og forskning og sånn, selvsagt 😉 (I midten av april skal det gjøres et eksperiment på plutonium, som er ca en direkte videreføring der min doktorgrad sluttet - jeg kommer SELVFØLGELIG til å være med, og, ja, jeg skal blogge om det 🙂 )

The only way to do great work is to love what you do

Dette sitatet fra Steve Jobs oppsummerer egentlig alt, og er det én ting jeg har fått 100% klart og tydelig for meg så er det at Steve Jobs har meget rett i dette. Men dét er jo også en all right lærdom å ta med seg, er det ikke?

Nå i oppsigelsesperioden er jeg så utrolig heldig at jeg får lov til å være på Realfagsbiblioteket, og jeg har den første dagen min der i dag. Oppdrag 1: Den 16. april skal jeg intervjue Henrik Svensen om den nye boken hans, som heter "Stein på stein", som visstnok handler om både geologi og forskning. Så nå har jeg fått boken i hånden, og skal kose meg med å lese. Det jeg vet er at Henrik er en utrolig dyktig formilder (han har feks vunnet Forskningsrådets formidlingspirs), så jeg er sikker på jeg kommer til å kose meg - pluss at geologi antageligvis er det realfaget jeg kan minst om, så jeg er gira på å lære masse! På baksiden av boken står det blant annet:

Jorden for 252 millioner år siden: En planet i krise. Enorme vulkanutbrudd. Dyr og planter som bukker under, et ødelagt ozonlag og et surt og livløst hav. Slik har det vært her. På jorden. Før oss.

Mine første tanker: I den store sammenhengen er det omtrent ingenting som betyr noe - det syns jeg egentlig er litt deilig 😉

Endelig er han hjemme igjen, og det føles absolutt aller aller best ♥
Han er kanskje ikke den morsomste å være sammen (hei sliten etter lang reise, og jet lag) men han er her, og det er viktigst! Dessuten så får han vært med på Olav Thon-prisutdeling og -galla i morgen, og det er jeg utrolig glad for. LA ligger jo 9 timer bak oss, så han er i alle fall jet lagged den riktige veien med tanke på festligheter i morgen - med mindre han våkner midt på natten og absolutt ikke får sove igjen, da...men han har uansett lovet å være med i morgen 🙂

Og apropos Thon-tilstelningen: Dresscoden er smoking, og det kommer til å gå ganske slag i slag for meg i morgen (skal jo til Hamar og holde foredraget Jeg hater ordet "naturlig"), så jeg må være smart når det kommer til outfiten. Jeg kommer tilbake til Oslo ikke så lenge før vi skal være nede i Universitetsaulaen, og dermed må man ha en plan for å få dette til å funke smooth.

Mitt triks i sånne sammenhenger er å fikse håret i en klassisk frisyre på morgenen, og å legge opp til en sminke som egner seg med kraftig farge på leppene. Jeg kommer også til å ha på meg skjørt eller kjole, slik at jeg kan ha på meg strømpene jeg trenger på kvelden, hele dagen. Dermed blir jeg festpyntet på et blunk ved å slenge på stor ørepynt, dra på meg lang kjole og høye hæler, og ta på meg en knall leppestift (jeg har ikke landet på om det blir knall rosa, eller rød - det blir nok feelingen i det øyeblikket jeg skal ta den på som bestemmer, og siden kjolen min i morgen er sort så passer jo alt). Min go to-frisyre i denne typen situasjon er stor, pen (i motsetning til messy, altså) hårtopp. Jeg tror kanskje jeg lager den langt nede i nakken i morgen, men det er i alle fall sånn type som på bildet under. Med briller, perler i ørene, og en dus farge på leppene blir det perfekt for foredrag, og med statement-smykker og sterk farge på leppene blir det perfekt for fest 🙂

Da jeg fant frem dette gamle bildet, for å vise frisyren, "kom jeg på" at jeg har denne røde jakken - den hadde jeg liksom helt glemt... Tror jammen jeg må ha på meg den i morgen. Det er deilig med litt farge, og rødt på Kvinnedagen er jo perfekt!

Alt sånt er liksom enklere for mennene: Det står "smoking", så da tar du på deg smoking, liksom. Tror jeg har en bra plan nå, da, og jeg gleder meg til i morgen - både til foredrag og Thon-prisen!

Gårsdagens "avsløring", om at jeg har sagt opp jobben på UiO, er selvsagt ikke noe som "bare skjedde" (hverken avgjørelsen eller innlegget). Å gå til det skrittet at jeg faktisk sa opp en fast jobb i Staten har vært noe jeg har tenkt nøye over, og beslutningen har jeg omsider landet på etter å først å ha tenkt den første tanken i slutten av oktober i fjor. Det har selvsagt ikke vært lett, og jeg har vært mye lei meg.

Så nå er det deilig at dagene er blitt BETYDELIG lysere (det er IKKE mørkt selv om vi går hjemmefra slik at vi er på AKS i det de åpner om morgene :D) ute, og at vi tross alt er i den første vårmåneden (nei, da, det kjennes ikke heeelt sånn ut ennå - men det kommer, plutselig!), og nå "eier" jeg jobbsituasjonen. Nå løfter jeg blikket og ser fremover, og her er fem fine ting jeg skal gjøre denne uken:

Tirsdag: I morgen skal jeg være med i panelet på MNKOM-lunsj, sammen med Kristian Gundersen og Gunn Hild Lem. Vi skal diskutere om formidling av kunnskap kan være (helt) nøytral. Det skjer klokken 12:15-13:00 på Realfagsbiblioteket - kom kom 🙂

Onsdag: Anders kommer hjem fra USA igjen! Dette er den siste turen over dit nå mens han holder på med doktorgraden, og nå gleder jeg meg til å ha han hjemme, lenge, igjen ♥

Torsdag: Først på torsdag setter jeg nesen opp mot Hamar, der jeg skal holde foredrag for Norsk Fjørfelag, om hvordan Jeg hater ordet "naturlig" (og når jeg er ferdig med det må jeg seriøst sette meg ned og skrive kort og informativt om dette foredraget, og få lagt det ut på Athenas-profilen min - virkelig, altså!). Torsdag kveld er det utdeling av Olav Thon-prisene, pluss galla. En liten filmsnutt av kjolen jeg tenker å ha på meg ligger ute på snapstoryen min (sunnivarose), for de som har lyst til å ta en kikk 🙂

Fredag: Da skal jeg (kanskje) i et spennende møte - med blikket festet fremover. Det er kanskje teit å dele, når jeg egentlig ikke deler noen ting, men jeg må på en måte ha det med allikevel... Spesielt etter at jeg i dag fikk kommentaren hva er liksom strategien din med å si opp uten å ha en ny jobb?!? Kanskje ikke ment som noe annet enn ren nysgjerrighet, men når man er litt der jeg er nå så kan alt tolkes negativt (:P), og da er det deilig at spennende, dyktige folk gjerne vil møte deg, og akkurat dét har jeg lyst til å dele; nei, jeg har ingen klar plan, men ja, det skjer ting (kanskje) 🙂

Eller skal uken brukes til både tenking og skriving.

Det har altså vært en lengre periode der jeg har fokusert mye på det som er negativt i livet, og nå er det jammen deilig å fokusere på ting som er positive. Mer av det fremover ♥

Den 15. august 2003 gikk jeg med ærefrykt inn i Store Fysiske auditorium, Fysisk institutt, UiO, satte med på første rad, og hørte på professor Gunnar Løvhøiden snakke om horror vakuui (tror det var sånn han skrev det).

Mandag denne uken, den 26. februar 2018, sa jeg opp jobben min på UiO, og den 31. mai 2018, etter nesten 15 år på Universitetet i Oslo (7.5 år som ansatt) er jeg ferdig. 

Jeg vet ikke hvor veien går herfra. Bare at den går et sted. Det er både skummelt, trist, rart, og spennende.

♥♥♥

Hei verden ♥ Dagen i dag har bare rett og slett vært...bra. Den beste på lang tid, egentlig! Selv om jeg ikke er glad for at Anders reiser til LA igjen i morgen, da. Heldigvis er han bare borte to uker denne gangen, så det skal gå ganske greit å holde ut 😉 Dessuten så er jeg veldig glad for grunnen til at han reiser; nemlig at han har fått lov til å holde et foredrag på en av de store (viktige) konferansene - sånn er forskerlivet, og det vet jeg. Også må jeg jo bare si at det er en skikkelig god følelse å være stolt av kjæresten sin. Virkelig!

Podcasten "Bra Damer" av Guri Solberg, der jeg var gjest for ca to uker siden er forresten ute nå:

I intervjuet snakker jeg blant annet Louboutins (disputasskoene, altså, for de som ikke har fulgt meg så nøye så lenge) og om modeller og forenklinger av naturen - hva er det som er "riktig" nivå av forenkling, liksom. Jeg må jo si jeg ble ordenltig glad da jeg i dag tidlig fikk en hyggelig melding fra en som hadde sittet og hørt på podcasten og sa at hun aldri hadde tenkt over nettopp dette med at alt vi gjør er jo en eller anne modell og forenkling av virkeligheten, og at hun likte det jeg sa...det gjør meg glad, da 🙂

Jeg innrømmer at jeg skvatt litt av det aller siste spørsmålet jeg fikk, men det var virkelig gøy å få være med. Guri Solberg er ordentlig dyktig! Dere kan høre hele podcast-episoden HER - håper dere liker det ♥

Dette innlegget burde vel egentlig ha kommet i går, men da var det plutselig noe annet som var viktigere, og bare måtte komme (sånn er jo livet - man planlegger jo ikke hvem man møter og hva som skjer), men det er vel ikke helt galt med noe hjerterelatert i dag også 😉

Anders var nemlig ordentlig nerderomantisk her om dagen (ikke i går - da var han helt vanlig romantisk, og kjøpte roser til meg), og vinket meg bort til Macen sin og sa og så kan man feks gå på wolfram alpha og så kan du bare skrive inn, feks, x^2 + (y - (x^2)^(1/3))^2 = 1, og så kan du trykke enter, da...

Så trykket han enter, og så dukket dette opp på skjermen:

Sånn ser altså hjerte-formelen ut, og det som var ekstra morsomt var jo at Anders husket den i hodet, og det så ut som han bare satt og slo inn helt tilfeldige tall og tegn. #nerdlove ♥