På mandag fikk jeg en kommentar her på bloggen; som jeg fikk lyst til å svare som et innlegg, og ikke bare i kommentarfeltet – for jeg tror det kan være interessant for flere enn bare den som kommenterte:
Kjære estine, så gøy at du har lyst til å studere fysikk!
Nå har ikke jeg 100% oversikt over de forskjellige typene matte på VGS i dag (i hine hårde dager, dvs før Kunnskapsløftet, het det MX og MY, og jeg hadde selv den mest ”teoretiske matten” som var MX), men du har jo toppkarakterer (ja, 5 er også en toppkarakter 😉 ), så dårlig er du i alle fall IKKE!
Siden du sier du ikke er utpreget kjempegod (men allikevel har de karakteren du oppgir) så gjetter jeg på to ting:
- du er jente
- du har måttet jobbe for å oppnå de karakteren du har fått – det har ikke kommet av seg selv
Jenter har ofte lavere selvtillit når det kommer til slike spørsmål, og tror oftere enn gutter at de må prestere bedre i for eksempel matte før de tror at de kan få til noe (for eksempel studere fysikk). Og, ja, jeg har forskning til å støtte oppunder dette utsagnet dersom noen syns dette var en voldsom generalisering å komme med. Uansett; dette har ikke noe å si for videre svar, og om du er gutt så gjelder jo resten av innlegget mitt uansett 😉
Hvis det er sånn at du har lagt ned en god del innsats for å oppnå de resultatene du har, tenker du kanskje at du ikke er så god, for hadde du vært ”god” så hadde det kommet av seg selv(?). Vel, det er bullshit. Det viktige her er at du klarer å få det til! For noen koster det mye, for andre koster det mindre (urettferdig, kanskje, ja, men sånn er livet, og det dealer vi med) – men faktisk tror jeg at det kan være en fordel når man først kommer opp på universitetet å ha opplevd at man faktisk må jobbe litt for å få til ting, for ellers kan man kanskje lettere få seg en ubehagelig overraskelse (de fleste må jobbe for å få gode karakterer på universitetet – noen ganger kreves det HARD jobbing for i det hele tatt å stå, men, åh, så godt en ”seier” smaker etter skikkelig innsats!)
Man sier ofte at det kreves 10% talent og 90% innsats for å få til noe – dette tror jeg gjelder for fysikkstudier óg.
Så til det egentlige spørsmålet: hva slags karakterer hadde jeg?
Jeg hadde full fordypning (2. og 3. klasse) i både matte og fysikk. I matte troooor jeg (jeg begynner åpenbart å bli senil siden jeg ikke husker eksakt) at jeg lå og vippet mellom 5 og 6 begge årene, men at jeg (med en god innsats) klarte å vippe meg opp begge år. I fysikk husker jeg bedre hvordan det gikk: der husker jeg meget klart at jeg fikk 4 i 2. Klasse, for på slutten av vårsemesteret hadde jeg en lengre prat med fysikklæreren min der jeg spurte om han trodde jeg kunne fortsette med fysikk i 3. Klasse, siden jeg tross alt ikke var ”utpreget kjempegod i faget” (jeg følte meg vel strengt tatt fryktelig dårlig, og fysikk var definitivt det faget jeg strevde mest med). Læreren ga meg klarsignal, men sa også selvsagt at jeg måtte jobbe J I 3. Klasse lå jeg og vippet mellom 4 og 5, men klarte å jobbe meg opp til 5 som avsluttende karakter fra VGS (tror det må ha vært astrofysikkapittelet som ”reddet” meg), og jeg husker jeg også fikk 5 på avsluttende, skriftlig eksamen (og den jobbet jeg for).
Håper dette var litt oppklarende 😉
Lykke til videre – forhåpentligvis med fysikkstudier! (Kanskje sees vi på Blindern om noen år…)
