I en evighet levde jag som om du inte fanns.
I alla drömmar var du ändå nära, så underbart nära.
Och jag trodde jag fann dig, men du var nån annan stans.
Varenda gång jag funnit nån så såg jag att drömmen inte var sann.
Tänk alla famnar jag lämnat av längtan till dig. För jag trodde att du fanns och väntade mig. Ja alla dagar jag vandrat så sorgsen och trött. För att möta den vackraste människa jag någonsin mött.
Det var en sommerfest med Realfagsbibliotreket, for 4 og et halvt år siden, at noen spilte Av längtan till dig for meg første gang. Jeg syns den var så utrolig vakker, og beskriver kjærligheten sånn som den er for mange i den vestlige verden, og kanskje spesielt her oppe i nord; Och jag trodde jag fann dig, men du var nån annan stans. Varenda gång jag funnit nån så såg jag att drömmen inte var sann. Tänk alla famnar jag lämnat av längtan till dig... Det er jo liksom AKKURAT sånn det er, når man gifter seg i en alder av 35 - i alle fall for meg ♥
Anders og jeg var ikke sammen ennå da (den sommeren), vi bare hang VELDIG mye sammen, og etter sommerfesten dro jeg hjem til han, og Andreas som han bodde i kollektiv sammen med da. Jeg sa at denne sangen vil jeg danse til i bryllupet mitt hvis jeg gifter meg en gang, og så danset Andreas og jeg rundt i stuen mens Anders så rart på oss. Nå er det bare 13 dager igjen til jeg gifter meg med Anders, og det blir som jeg sa jeg ville, den sommeren for mer enn 4 år siden 😉
De er altså en bensen-ring som er formen, på en rosa bakgrunn (of course), og alle navn er markert med sitt unike grunnstoff. Det er ikke noe juksing, og alle de 60 gjestene har sitt grunnstoff alene 🙂 (Vi skal bruke dette videre i periodesystemet for å lage bordkart 😀 ) Så tenker du kanskje at dette var jo en ganske gøy idé, det er sikkert ikke så vanskelig å få til, så kan jeg fortelle at hvis målet er at ingen skal ha samme grunnstoff to ganger (feks så er jo både O, I, S grunnstoffer, som gjør at man fort kan finne et), så blir det fort ganske avansert...! Hvis du er i tvil så kan du jo bare sette i gang; start med 10 navn, feks, og legg til ett og ett navn, og se hvor fort det blir mer eller mindre umulig å gjøre for hånd.
Anders påpekte at det å få til dette for 60 navn kom til å bli vanskelig, og jeg var litt sånn; ja, men vi kan jo finne ganske mange unike grunnstoff, og så bare finner vi opp grunnstoffer i de navnene som er igjen, og da var Anders bare sånn vi kan ikke JUKSE!?! Jeg lager et lite program! 😀
Det var faktisk et enda mer avansert problem enn det Anders først tenkte også, og han har lovet å skrive om den algoritmen og det programmet han måtte lage for å løse det, men han har bokstavelig talt jobbet døgnet rundt den siste tiden (det ble vel noe sånt som 24 timer ren jobb bare forrige helg), så jeg får bare vente på at han faktisk har tid og overskudd til å forklare...
Disse er jo nå egentlig good to go, men planen er å skrive en liten tekst om hvert grunnstoff på baksiden av kortene. Det er gøy å lære nye ting, så jeg håper vi får tid til å fikse det også!
I dag valgte jeg å holde meg til ett spørsmål, og heller gå litt i dybden på dette. Det var Andreas som spurte for noen uker siden:
Hvorfor er det ikke noe radioaktivitet igjen i Hiroshima og Nagasaki, mens Tsjernobyl kommer til å være en radioaktiv "ørken" i mange år fremover?
Det superkorte svaret er at i Tsjernobyl hadde du 10 000 ganger mer materiale, som ble spredt over et lite område, pluss en større andel av det materialet har lang halveringstid. I Hiroshima og Nagasaki hadde du lite materiale (noen titalls kg) som ble spredt uteover et stort område, pluss en liten andel av det materialet har lang halveringstid. Den aller viktigste forskjellen er nok det med mengde og størrelse på området det spres utover 🙂 I videoen under forklarer jeg selvsagt mer ♥
Jeg kom akkurat hjem, etter en dag der jeg har vært ordentlig på farten siden kl 5 i dag tidlig. Dagen i dag startet i Trondheim, der jeg først hadde et møte med Marianne fra People U know, som jobber for å bekjempe mobbing (hurra!), og så hadde jeg foredrag for ca 150 siv.ing.-studenter - "Kjernekraft i blindsonen?". Der snakket jeg om hva er egentlig kjernekraft, hvordan det fungerer, sikkerhet, forskjeller og likheter på uran og thorium, myter og misforståelser rundt stråling og radioaktivitet, blant annet. Jeg snakket sammenhengende i 90 minutter, og håper (og tror 🙂 ) de var fornøyde.
Da jeg var ferdig på NTNU gikk turen videre til Bergen, der jeg hadde møte på Flesland med dirgent-Bjørn, som jeg skal jobbe sammen med i Stavanger i neste uke - den greia med programmering og musikk, sammen med Stavanger Symfoniorkester. Det var så deilig å diskutere igjennom hele konserten/forestillingen nå, og jeg tror det kommer til å bli skikkelig bra! En skikkelig bra avslutning på dagens lille Norges-turné 😉
I dag har jeg altså reist Oslo-Trondheim-Bergen-Oslo, og jeg tør egentlig ikke tenke på CO2-avtrykket mitt... Samtidig er jeg jo nysgjerrig, så en dag jeg ikke er dødsliten må jeg nesten sette meg ned og regne på det - selv om jeg på en måte også ikke vil vite det 😛 Ja ja, jeg får vel bare pante noen flasker og sortere litt plast, så går det vel greit 😉 ( #ironi, hvis du lurte ). Men det er jo jobben min, da, som gjør at det blir sånn reising... Vi reiser ikke spesielt mye i forbindelse med ferie (selv om Anders og jeg har planer om bryllupsreise til Thailand), og når jeg ikke flyr på jobb, så går jeg eller reiser kollektivt. Kanskje totalen min ikke er så aller verst allikevel? Jeg har faktisk ingen idé, så jeg må rett og slett regne det ut 🙂
Denne NOCCO med ferskensmak var faktisk skikkelig frisk og god - i alle fall nå da jeg endelig hadde kommet til Gardermoen, og plutselig kjente at jeg var helt uttørket. Å sette seg på et dobbeltsete alene på Flytoget, nesten hjemme igjen, med kald fersken-NOCCO ned i halsen, var faktisk litt himmelsk.
Neglene mine er ikke spesielt bra nå, da; jeg mistet én i går og én til i dag, og de som fremdeles henger på ser jo heller ikke bra ut. Det fins absolutt viktigere ting i livet mitt enn negler, samtidig liker jeg å føle meg vel, og heldigvis hadde jeg allerede booket negletime i morgen - det blir digg å få ordnet. Da skal jeg teste en litt mer hvit/nude farge, og se om jeg helst vil ha ombré, som jeg har hatt nå, eller nude til bryllupet. Må jo ha nails on fleek da 😉
Fordelen med å reise såpass mye som jeg har gjort i det siste er at jeg har fått masse tid til lydbok 😀 Har snart kommet meg gjennom Tante Ulrikkes vei - den har jeg hatt planer om å lese lenge, og lydbok gjorde susen. Neste jeg har tenkt å "lese" (man kan vel fremdeles si at man leser, eller? "neste jeg har tenkt å lytte"?) er To søstre av Åsne Seierstad. Lydbok er faktisk genialt!
Nå kom akkurat Anders hjem også, så nå skal vi faktisk ta oss et lite glass vin, og "lande" litt sammen, mens vi ser på et eller annet hjernedødt, før det blir kvelden ♥
Hei fine! Tror du jeg skal starte å være sånn superfresh og irriterende (? 😉 ) jeg har begynt å starte hver uke med trening klokken 06:30 #noexcuses nå? Haha, nei 😛 Ikke at det er noe galt med å trene - det er selvsgat helt supert, men det er faktisk ikke så veldig lett å få til i en hektisk hverdag. Min "trening" har i ganske lang tid bestått av at jeg reiser kollektivt, og gjerne går en god del rundt i byen, og at jeg så å si alltid velger trapper (det gir et skikkelig tydelig utslag på Apple-klokken min, da, så det er ikke bare tull at man får en god del bevegelse på denne måten) #myexcuse. Sist gang jeg faktisk gjorde en ordentlig treningsøkt var før sommeren. Ikke at dette er noe å "skryte" av, men sånn er det nå en gang.
Saken er som sagt at det ikke er bare-bare å få inn en times treningsøkt, selv om "motivatorene" gjerne kommer med denne påstanden/shamingen:
Som selvsagt får deg til å føle deg ganske dust, sant? Bare 4%? Er jeg så håpløs at jeg ikke klarer å bruke 4% av dagen min på noe som jeg vet er bra for meg, en gang? For en håpløs slask jeg er, da... :/ 🙁
Saken er at, jo, det fins unnskyldninger - eller i alle fall forklaringer, på hvorfor det for veldig mange er vanskelig å få til en times treningsøkt i løpet av en vanlig dag. Ja, da, det stemmer at 1 time av et helt døgn er 4%, men hvor interessant er denne opplysningen, egentlig? Det er jo ikke som om du har 24 timer til fri disposisjon i løpet av et døgn...! Selv på en dag der du absolutt ikke har NOEN forpliktelser er 8 timer (eller litt mer eller litt mindre) bundet opp til søvn, og selv da - når du ikke skal gjøre NOE ANNET enn akkurat det du føler for akkurat her og nå - så er 1 time 6.25% av den tiden du har til rådighet.
Og så har vi jo ikke null forpliktelser i løpet av de 16 timene vi ikke sover, vanligvis: Vi skal jobbe 8 timer (mange mer enn dette også) - 8 timer igjen til fri disposisjon. Vi skal komme oss til og fra jobb, som for de aller fleste i ALLE FALL tar 1 time - 7 timer igjen til fri disposisjon. Vi skal spise frokost og middag, som til sammen gjerne tar 1.5 timer (hvis man ikke bare vil stresse - som heller ikke er spesielt sunt, hvis det er helse man tenker på 😉 ) - 5.5 timer igjen til fri disposisjon. Vi skal vaske og stelle oss morgen og kveld, som for de færrste tar mindre enn 30 minutter totalt - 5 timer igjen til fri disposisjon.
Så, hvis du skal trene, og komme deg til og fra et treningssenter (som det blir veldig ufint å ikke ta med i utgangspunktet, i en sånn "1 treningsøkt er bare 4% av en dag") så tar det i alle fall 1.5 time (det blir vel for mange fort 2 timer, men la oss holde oss til et minimum, da, sånn for å ikke overdive noe). Det relevante spørsmålet blir da:
Hvor mye er 1.5 timer av 5 timer?
1.5/5 = 0.3 = 30%... Så: 1 times treningsøkt er i realiteten 30% av dagen din, og fort mer enn dét også. Å bruke nesten en tredjedel av tiden sin på trening er relatvt mye, og da skjønner man kanskje litt mer selv hvorfor det faktisk ikke er så lett å få til.
Hvis du har små barn så kan du trekke fra minst 1 time til på den tiden du har til rådighet, fordi det å ordne seg om morgen og kveld, pluss spise mat...ja, det forsvinner fort en del mer tid, da 😛 Så da blir det 1.5 timer av 4 timer totalt = 37.5%. (I dette er det heller ikke tatt med ting som lese på sengen, hjelpe til med lekser, leke sammen, osv.)
Ikke at dette skal være en unnskyldning, men det er en forklaring, og viser hvor stor innsats det faktisk er å komme seg på trening. Og et relvant svar til "shamingen" over alle de som ikke klarer å bruke 4% av tiden sin en gang, på egen helse...;) Hvis svaret på denne forklaringen er at ja, men man kan trene hjemme, man må ikke dra på studio, så er det allikevel 1 time av 5, som er 1/5 = 0.2 = 20%. Fremdeles en STOR andel av dagen din, og hvis du ofte klarer å få til en times treningsøkt så er du faktisk skikkelig flink! Klapp på skulderen til deg ♥ Og til deg som IKKE får til den timen i en hektisk hverdag: Gå trappen hvis du kan - det tar ofte ikke lenger tid enn heisen, og får opp pulsen ganske greit hvis du går litt fort ♥
Det var så fint å starte dagen i dag med å få kaffe på sengen av Anders (det savner jeg veldig når jeg er på reise - starten på dagen er aldri like bra som når jeg er hjemme, selv om resten av dagen kan være det), og så en blid Alexandra som kom tassende inn på rommet, og ble superglad for souvernirene jeg klarte å raske med meg på flyplassen i Zürich i går (sjokolade og nøkkelknippe 🙂 ).
Anders var nødt til å jobbe i dag, men vi tok oss allikevel tid til en lat morgen, og en ting vi virkelig liker å gjøre i helgene er å dytte en stor pute bak nakken, så vi kommer oss opp i "sittende" posisjon, og så se film (eller serie). Forrige helg var vi på fest, og av en eller annen grunn var det noen som begynte å diskutere filmen Den sjette sansen, og Anders og jeg var enige om at den måtte vi se igjen! Og dét fikk vi gjort i dag "tidlig". Ingen av oss hadde sett filmen siden den gikk på kino - for 20(!) år siden, og den var bare helt nydelig å se igjen! Enten du har sett den før, eller ikke, så anbefaler jeg deg virkelig å sette på denne nydelige filmen. Og (alt for) lettrørt som jeg har blitt, så trillet tårene mot slutten av filmen; jeg prøver liksom å skjule at jeg gråter, men Anders bare går det bra med deg? Det gjør jo det, selv om jeg har mest lyst til å slippe meg helt løs og bare hulke høylytt... Det ble bare litt snufsing, og bittelitt snørring, da 😛
Anbefaling 1 er altså Den sjette sansen. Enten du ikke har sett den, eller trenger en liten recap, så handler den om den høyt verdsatte barnepsykologen Malcolm Crowe (Bruce Willis) som en dag får en ung pasient, Cole Sear. Cole bærer på en tung og mørk hemmelighet - han hjemsøkes nemlig av døde mennesker. Da den grusomme sannheten om Coles overnaturlige evner langsomt avdekkes, får det konsekvenser som setter støkk i både terapeut og klient.
Det etterhvert så kjente sitatet
I see dead people
kommer selvsagt fra Den sjette sansen.
Jeg syns forresten ikke traileren helt yter filmen rettferdighet: For det første ser den ektremt gammel ut, og jeg opplevde den ikke som det når jeg så den (selv om det faktisk er 20 år siden den kom ut), og for det andre virker den mer som skrekkfilm enn det den er. For selv om det er et par scener man kvepper litt til så er det på ingen måte noe skrekkfilm - da hadde jeg IKKE sett den! Anyways: Se Den sjette sansen, enten det er for første gang, eller du har sett den før ♥
Etter at vi var ferdige med filmen (og jeg var ferdig med å gråte) dro jeg en tur på Storo. På vår ferdig gjennom halve (!) Sveits i går kom vi inn på Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte - en bok jeg ikke har tenkt noe særlig på, eller lest siden jeg var liten. Den sto ikke i bokhyllen her hjemme hos oss, og jeg innså jo i går at det rett og slett bare er helt feil - som jeg fikk rettet opp i dag, da jeg var ute, altså 🙂
Alexandra visste ikke at jeg skulle handle bok til henne/oss, så da jeg kom hjem og spurte henne om hun ville vi skulle ha lesedag ble hun kjempeglad, og ryddet raskt opp det hun holdt på med på rommet, og så krøp vi opp i hver vår lenestol i stuen, og jeg begynte å lese.
Etter ca 1 side kjente jeg at tårene begynte å presse på, og etter to var det ikke bare press bak øynene, de trillet. I kapittel to måtte jeg at gråtepauser (!), og gå og sette på klesvask for å komme meg igjennom.
Det er jo ingen hemmelighet at Brødrene Løvehjerte handler om to brødre, som kommer til landet Nangijala etter at de begge har dødd, og boken starter med én gang med at vi får vite at yngstebror, Kavring, er syk og skal dø. Men så blir det brann, og eldstebror, Jonatan, som elsker Kavring, løper inn i det brennende huset for å redde ham, og ender selv med å dø. Som sagt, så husket jeg at begge dør (Kavring er jo døende, selv om han overlever brannen, og det er jo ikke lenge til han lever på Jorden), men dette var ikke noe jeg syntes var så veldig trist da jeg fikk lest boken for meg da jeg selv var på Alexandras alder. Nå var det både det at Kavring var syk, og hvordan det måtte være for både moren og broren hans, og ham selv, som er redd for å dø - som 10-åring - og det fine, rørende i forholdet mellom Jonathan og Kavring, som er så uendelig glade i hvernadre. Alt dette gjorde at jeg bare så vidt greide å lese oss i gjennom de to første kapitlene i boken. (Ja, jeg ler av meg selv også, på grunn av dette 😉 )
Dette fine sitatet oppsummerer jo mye av boken:
Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort.
For, altså, det å skildre vennskap og mot og (søsken)kjærlighet på denne måten! Enten du har barn eller ikke, syns jeg du burde lese denne boken. Enten det er for første gang, eller du, som jeg, bare ikke har lest den siden du var liten - jeg er sikker på du opplever den på en ny måte nå (og at du kanskje må gråte litt, du også?) ♥ Brødrene Løvehjertet er dagens anbefaling nummer 2.
Forresten, med tanke på denne gråtedagen ( 😛 ) så blir jeg jo litt bekymret for hvordan bryllupsdagen kommer til å gå... Jeg tror det blir en av to: Enten blir jeg stenansikt, og ser meg selv litt mer sånn utenfra, liksom, eller så blir det snørr og tåre-meltdown. Tror jeg må be forloverne om å ha Kleenex tilgjengelig, og jeg føler meg tryggere enn noensinne på at det må bli vippeextensions den dagen - blir det meltdown er det ingenting annet som kommer til å se pent ut etterpå 😀
Jeg kom hjem nå, jeg... Etter én liten biltur, tre togturer, en stor flyplass, en flytur, en togtur til, og så en taxitur (med en taxisjåfør som bare klaget over snøene hele veien hjem, og, ble stående helt tafatt da jeg spurte om han kunne hjelpe meg å få kofferten min over snøkanten mellom veien og fortauet), kunne jeg endelig slenge meg ned ved spisebordet sammen med Anders. Nå er det (forsåvidt) helg, og det vil si at Anders åpnet en flaske vin omtrent i det jeg tok av meg skoene, men så sitter vi på hver vår side av bordet og jobber, da. Ja, ja, sånn er det noen ganger; Anders skal jobbe hele denne helgen, men det får vel gå 🙂 Alexandra hadde sovnet før jeg kom hjem, og jeg gleder meg veldig til å kunne klemme henne, og gi henne en liten souvenir-gave i morgen tidlig - det er "regelen" når jeg har vært på reise ♥
Jeg har jo vært i Gstaad, i Sveits, de to siste dagene fordi jeg har holdt foredrag på en konferanse der, men det tror jeg nesten jeg må fortelle mer om i morgen. Nå skal jeg se om jeg klarer å overtale Anders til at det er lurt å legge seg, og så få en god natts søvn, tett inntil ham ♥
Forresten, heia SAS (igjen - ja, dette er faktisk tilfeldig): På vei nedover til Zürich på onsdag morgen fikk jeg servert en helt nydelig salat-sak. Ja, jeg var helt sikker på at jeg aldri ville omtale flymat som ordentlig NAM, men SAS har virkelig fått til noe her! Maten ble servert i en lekker boks, og jeg koste meg faktisk med den, der oppe over skyene. Yeay!
Ja, det irriterer meg faktisk ganske mye, hvordan folk kan argumentere med at siden det er naturlig så er det bedre for deg, og da også selvfølgelig hånd i hånd: unaturlig er dårlig for deg. (Og dette skjer hele tiden, med alt fra spis dette fra helsekosten det kan ikke være farlig når du er gravid for det er jo naturlig, til se her er oppskrift på naturlig ugressmiddel istdetefor det du får kjøpt på butikken - og når du spør om folk faktisk vet at dette er bedre/greit, så har de ikke svar, kun følelser.)
Her om dagen var jeg på Starbucks, og så hadde den en eller annen special thing i en begrenset periode. Jeg skulle jo egentlig ha min faste dobbel latte på helmelk til å ta med, men ble nysgjerrig på hva det på plakaten var. Da baristaen begynte å forklare, og ganske raskt la ut om at det er helt naturlig *wink, wink, smile*, fikk jeg jo mest lyst til å snu og gå. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke, for jeg er ikke (så) dust, heller, men instinktene mine ville ha meg til å gå derfra... Jeg endte opp med min vanlige bestilling, og det var selvsagt helt fint 🙂 (Nei, jeg laget ingen rant, heller - det føler jeg også ville vært litt rart.)
Uansett, her er en liten liste med noen ting som er naturlige, og noen som er unaturlige (hvis vi egentlig kan lage et slikt skille - for hva er "naturlig", og hva er "unaturlig", sånn egentlig...?):
1. Solen. Solen kan gjøre deg alvorlig solbrent, og den kan på sikt også gi deg (hud)kreft. Ingen av delene er spesielt bra for deg, men det er en 100% naturlig prosess.
2. Solkrem. Er vel på mange måter unaturlig, men hvis du skal være en stund ute i solen så er det ikke akkurat dumt å smøre seg godt.
3. Vann. Vann er naturlig, og veldig bra for deg hvis du drikker det (bare ikke for mye, du kan faktisk dø av en overdose vann. Rart det der med doser…). Vann er derimot ikke spesielt bra hvis du inhalerer det; og det kan du jo ha i bakhodet neste gang noen argumenterer mot sprøyting av mat på denne måten: Hvis det er farlig å puste det inn, så må det være farlig å spise det. Nei, det er altså ikke sånn det fungerer; vann er livsfarlig å puste inn, livsnødvendig å drikke – naturlig livsnødvendig og naturlig livsfarlig.
4. Briller. Særdeles unaturlig, men jeg syns de er en ganske god idé allikevel.
5. Radongass. 100% naturlig. Kommer fra uran og thorium i bakken. I «rette» doser kan denne forårsake lungekreft. Altså 100% naturlig lungekreft – for det er kanskje bedre enn unaturlig lungekreft? (Hva nå det skulle være)
6. Uran. Veldig naturlig, og dessuten et tungmetall, og litt radioaktivt. Ikke det første jeg ville foretrekke å spise.
7. Fly. Forholdsvis unaturlig for mennesker (selv om vi bare benytter oss av naturens lover for å få det til, da), men mange av oss gjør det ganske ofte allikevel, og vi syns stort sett fordelene utkonkurrerer ulempene.
8. Klor. Naturlig, og dødelig.
Denne listen kan selvsagt fortsette i det uendelige.
Da jeg var gravid så jeg denne typen argumentasjon ca hele tiden, men det er faktisk rett frem idiotisk, og potensielt farlig, å bruke "naturlig" som et argument for om noe er ufarlig eller ikke (og kanskje ekstra dumt når man er gravid, og skal være ekstra påpasselig :/ ). Det som kanskje var mest sprøtt å observere var det at det gjerne var de som også shamet andre mødre (on-line), og ropte høyest om hva alle andre gjorde galt, som også lente seg helt på at dette kan du fint gjøre, det er bare naturlig.
Gravid-mamma-politiet kan forresten oppsummeres ca sånn:
”OMG har du luktet på alkohol, det er livsfarlig for babyen, du er dårlig mor, jeg håper barnevernet kommer og tar deg. Skam deg.”
Hvorfor har så mange den ideen om at "naturlig" er bedre? Jeg har noen tanker - som jeg kanskje kan dele i morgen, hvis det er interesse for det 🙂 Men bare for å ha understreket det: Om noe er naturlig eller ikke forteller deg eksakt NULL om hvor farlig eller sunt akkurat det produktet er!
De av dere som følger meg på Instagram ( sunnivarose ) vet at jeg er i Gstaad, i de sveitsiske alpene akkurat nå, og der har jeg holdt foredrag om nettopp dette med naturlig. Det kule er at dette er med Claricell, og andre aktører innenfor diverse kosttilskudd, så det var gøy å rante litt om bruken av ordet "naturlig", altså 🙂 Etter lunsj dro vi en tur opp i bakkene, og her er jeg sammen med fantastisk søte Charlotte fra Claricell, som har invitert meg ned hit ♥
Det går fremover - ikke bare tiden, men også tingene vi har fått unnagjort mot bryllupet. Det ser faktisk ut til at vi skal komme i mål; og for en (les: meg) som for noen uker siden var sikker på at vi ikke kom til å få vigsler og var klar for å søke etter en som kunne vie oss på mittanbud.no, så er det ganske godt å kjenne at nå har vi alle de viktigste tingene. Om vi ikke gjør noe mer nå, så kommer det allikevel til å bli en bra dag (ikke at jeg er klar for å ikke gjøre noe mer - det er en del detaljer og ting jeg absolutt vil ha den dagen, vi bare trenger dem ikke absolutt...)
I går møtte vi altså seriøst to av verdens mest entusiastiske damer. Først, på morgenen, var det fotografen vår. Vi har landet på Ann Sissel Holthe og etter å ha hatt et langt møte om selve dagen, pluss prøve/kjærestefotgrafering skjønte vi at hun er akkurat så skjønn som vi trodde. Jeg er enda mer fornøyd nå med at hun skal fotografere oss den 23. ferbuar! På ettermiddagen hadde vi dagens andre, viktige møte (egentlig enda viktigere, kan man vel si?), nemlig med hun som skal vie oss. Hun visste vi ikke så mye om på forhånd, men hun viste seg å være ca like entusiastisk som Ann Sissel, og akkurat dét er jo veldig hyggelig!
Vi har landet på å ha vigsler fra Humanistiforbundet (HUFO), og det kjennes veldig riktig ut. Jeg fant ut ganske tidlig at jeg faktisk ikke ville ha vigsler fra Humanetisk Forbund (HEF), fordi jeg opplever dem som litt antireligiøse (enkelte mer enn andre). Hverken Anders eller jeg er antireligiøse - vi er tror bare ikke på neon gud, men om andre tror på gud så er det helt fint, så lenge de ikke mener at politikk skal styres ut i fra hva en eller anenn gud skulle mene, og argumentere med dette til på bestemme over folks kropper, feks. Men, altså, i mitt hode så kan ingen ha monopol på humanisme, og det er derfor mulig å være både religiøs og humanist. Jeg må innrømme at jeg blir lei meg når jeg hører om folk som ikke får spille feks Ave Maria i Humanetsik begravelse, når det har vært favorittsangen til den som er død, feks, fordi det er en religiøs sang. HUFO har ingen problemer med om man har lyst til å ha religiøse sanger, feks, og det liker jeg ♥ Litt Kardemomme-love(n) og Alle skal med i kjønn forening 😉
Dette betyr forresten ikke at jeg ikke mener at HEF gjør veldig mye bra - konfirmasjonsopplegget deres syns jeg feks er helt supert. Jeg har jo til og med også holdt tale i en HEF-konfirmasjon... Jeg bare kjenner at nå når jeg skulle involvere et eller annet forbund/samfunn i en stor og viktig begivenhet i mitt liv, så kunne det ikke være noen jeg kjenner at jeg har grunnleggende uenigheter med. Da kunne jeg like gjerne ha giftet meg i kirken; fått med Gud, som jeg overhodet ikke tror på, men også det fine huset og fint prat om kjærlighet.
Konklusjonen er uansett: Åse Kamilla fra HUFO vier oss den 23. februar, og det kjennes VELDIG riktig ut!
I dag har jeg plukket opp brudekjolen fra skredder, og nå sitter den sånn at jeg enkelt kan danse hele natten med armene over hodet, uten problemer. Eller, problemer vil jeg kanskje få, men da er det ikke på grunn av at kjolensitter for stramt rundt armen 😛
I følge bryllupshjelperen.no så gjenstår det 55 gjøremål før bryllupet - en del av dem har en automatisk tidsfrist på 23. juni... Her kan kanskje Bryllupshjelperen legge inn at det er forskjell på hvor tidlig man må være ute om man gifter seg i høy- eller lavsesong, for man trenger ikke å bestille rom til bryllupsnatten et halvt år i forveien når man gifter seg i februar 🙂 Mange av disse 55 gjøremålene er vi forresten nesten ferdige med, det bare er noen småting å fikse på, liksom. Uansett så er det utrolig deilig å ha en sånn ferdig liste å gå ut i fra, som vi kan krysse ut etterhvert som vi er helt ferdige 😀
En av de tingene som er nesten i boks, men ikke helt, er bryllupskaken. Anders er ikka glad i marsipan - da er det litt dumt å ha marsipan på akkurat denne kaken 😛 I tillegg må jeg gi beskjed til Frognerseteren at vi skal ha kaketopp, nemlig to dinosaurer, som jeg kjøpte i går 😀 Det er jo, som nevnt tidligere, et slags #geekonfleek-tema ("tema") i bryllupet, og selv om hverken Anders eller jeg er paleontologer eller noe liknende, så er jo dinosaurer både sciency og geeky. Sånn ser dinosaurene ut nå...
...og når jeg er ferdige med dem skal de se ca sånn ut:
Disse gleder jeg meg skikkelig til å fikse...så da trenger jeg å gå en tur innom Panduro til helgen, og håper at jeg får tak i en liten flosshatt og sløyfe, og noe tyll og bling. Det kommer til å bli så bra - det er jeg faktisk sikker på 😀 😀
Neste uke skal jeg snakke med blomsterdekoratør, på mandag, og på onsdag skal jeg ha prøvetime med frisør. Frisøren skal også sminke meg; jeg er skeptisk, men håper å kjenne meg trygg etter prøvetimen. Jeg har kommet frem til at jeg ikke orker å ordne egen sminke akkurat den dagen - jeg har lyst til å bare vite at noen andre gjør meg fin, og at jeg kan slappe helt av og drikke champagne og skravle med Charlotte og Ingrid ♥ Her er blomsterinspirasjonen jeg skal ta med meg til dekoratøren på mandag, forresten...
...så blir det spennende å se hva de kan få til innenfor budsjettet.
Uansett: O.M.G. Nå begynner det virkelig å nærme seg!
Forrige uke var en skikkelig reise-uke; jeg var i Stavanger, Ørlandet (og så vidt Trondheim), og Harstad. Uken ble avsluttet i Harstad, der jeg snakket på Harstadkonferansen. Før jeg skulle på scenen var det mange andre utrolig dyktige og inspirerende folk, blant annet Iram Haq. Etter å ha hørt henne bli intervjuet om filmen Hva vil folk si, og sine egen erfaringer med det å selv være norsk, men med konservative pakistanske foreldre, som kidnappet henne til Pakistan, så måtte jeg bare rett hjem og sjekke ut filmen selv!
Den var akkurat så bra som jeg trodde, og jeg kan absolutt anbefale denne videre.
Hva vil folk si er en utrolig sterk og ganske trist film, om 16 år gamle Nisha som står i spagat mellom pakistansk og norsk kultur. Når hun er ute med vennene sine er hun som en hvilken som helst annen norsk tenåring, mens hun prøver å være den perfekte pakistanske datteren når hun er hjemme med familien. Så en dag oppdager faren hennes at hun har fått kjæreste, og de to er på rommet hennes alene.
For å sette et eksempel, og unngå å bli dømt av det paksitanske miljøet, velger foreldrene å sende Nisha til familien i Pakistan - mot hennes vilje. Her går det heller ikke spesielt bra...
I utgangspunktet får vi se hvor nært og godt forhold Nisha og faren har, og hvor glad og stolt av henne han er, og dette gjør det jo bare enda tristere når alt blir snudd opp ned, og han faktisk ender med å total svikte henne. Og jeg får vondt av hans enorme fortvilelse, og, ja, det er trist.
Iram Haq har både skrevet manus, og regissert filmen, og selv om det er en spillefilm er det i stor grad egen historie som utspiller seg på skjermen. Iram var også helt tydelig på at dette er ting som fremdeles skjer i Norge i dag, og at det ikke er rasistisk å bry seg om andre mennesker... I tillegg til at historien er både sterk og god, så er filmen godt laget, og med godt skuespill.
Du må faktisk bare se denne filmen, og du finner den på iTunes ♥
Forresten, heia SAS (igjen - ja, dette er faktisk tilfeldig): På vei nedover til Zürich på onsdag morgen fikk jeg servert en helt nydelig salat-sak. Ja, jeg var helt sikker på at jeg aldri ville omtale flymat som ordentlig NAM, men SAS har virkelig fått til noe her! Maten ble servert i en lekker boks, og jeg koste meg faktisk med den, der oppe over skyene. Yeay!
