Hopp til innhold

Forfatter: Sunniva

2

Publisert 2 kommentarer til Jeg syns kritikk er litt vondt akkurat nå

Da har jeg kommet hjem igjen etter to døgn i Ålesund, der jeg har ledet Verftskonferansen. Jeg holdt også et helt nytt foredrag: "Jeg elsker kjemikalier".

Både foredrag og konferansierjobb gikk egentlig veldig bra (det er det vel lov til å si, er det ikke? 😉 ), og jeg fikk masse positive tilbakemeldinger. Så det er jeg jo glad for.... Men! Selvsagt er det et "men" :/ I kjemikalieforedraget mitt touchet jeg innom dette med plast, og ideen om at "jeg tenker på miljøet, derfor velger jeg naturprodukter". Feks ga jeg et lite stikk til Hurtigruten om at det er dust at de liksom er miljøvennlige fordi de kutter plastsugerør (de gjør andre ting - som å ta med passasjerer for å plukke plast i sjøen - og det er SELVSAGT helt supert, så tommel opp for dét!). Så kom jeg med de, etterhvert vanlige eksemplene der jeg sammenlikner en plastpose med papirpose eller et bomullsnett - der plastposen kommer best ut, by far. Selvsagt sa jeg at plast på avveie, feks i sjøen, er et alvorlig problem, og at dette med at plast er best IKKE gjelder plast i naturen.

Foredraget var det siste jeg gjorde i går, etter å da ha ledet hele konferansen, hele dagen, og da jeg var ferdig med dette var jeg rett og slett helt tom i hodet, og så utrolig klar for å bare sove. På vei inn i heisen, på vei til rommet, møtte jeg en av konferansedeltagerne, som sa jeg er toksikolog...jeg er uenig med deg med plasten. Jeg ble oppriktig overrasket, men svarte selvsagt høflig og prøvde å finne ut av hva han mente, og spurte om han hadde noe jeg kunne lese, fordi jeg gjerne vil lære mer (hvis jeg tar feil så er det naturligvis ikke gøy, men det er enda mindre gøy hvis jeg tar feil og ikke tar det til meg, og retter opp i det jeg eventuelt har tatt feil av). Men jeg fikk bare til svar om at alle var enige med ham, og dessuten, hvis jeg tar meg en tur langs stranden, hvor mange papirposer finner jeg da?

Vi var "fanget" inni heisen, jeg var helt utslitt, og dessuten "på jobb", med alle konferansedeltagerne som kunder. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde meg rolig og høflig, og å finne ut av hva han mente, men det eneste jeg oppnådde var å føle meg som en idiot og et irettesatt lite barn. Da jeg kom inn på rommet kjente jeg at jeg rett og slett var helt på gråten; jeg tror jeg har et veldig svakt skjold mot kritikk om dagen, for jeg tar veldig på vei av liksom alt. Eller, det var kanskje ikke kritikken i seg selv (som sagt, jeg vil alltid lære!), men mer den "jeg skal sette deg på plass, jente"-kritikken? Jeg vet ikke, jeg, annet enn at det var ubehagelig 🙁

Jeg har prøvd å finne ut av om det kunne stemme at jeg sto og sa feil angående plasten, men jeg finner absolutt ingen pålitelige kilder som sier noe annet enn det jeg sa/pleier å si - at plast kommer best ut (så lenge den ikke havner i naturen). Så jeg lurer på om han rett og slett var enda en sånn som går rett i pigger ut-modus når man begynner å snakke om plast, og dermed ikke greier å høre at jeg IKKE SNAKKER OM PLAST I HAVET.

Ja, ja, gjort er gjort og spist er spist. Jeg begynte ikke å gråte, sov 30 minutter, orket å gjennomføre middag, og klarte meg fint med å lede konferansen i dag også 🙂 Nå har jeg som sagt kommet hjem, pakket ut litt, og gjort klar morgendagens presentasjon. I morgen tidlig pendler jeg tilbake til Gardermoen, for en dagstur til Trondheim og NTNU; jeg snakker på Teknologiuka, og det gleder jeg meg til ♥ Ellers vet jeg at ting blir roligere om to uker, og da tror jeg jeg må legge meg en slags slagplan for tiden fremover, sånn at jeg får satt meg noen mål (det er tid for det nå), disponert tiden min bedre, og får overkskudd sånn at huden min vokser seg tykk igjen - jeg orker ikke å gå rundt og bli helt knust av litt kritikk (når jeg samtidig får 100 kjempepositive kommentarer); ærlig talt!

Publisert Legg igjen en kommentar til Biologi med lillesøster på «Sunniva Svarer»

Jeg er så glad for at Carina, lillesøster, har flyttet nærmere oss nå! Ikke at vi var så langt unna hverandre før, men nå er det bare en liten gåtur, kontra en busstur før - og gåavstand er enklere enn kjøreavstand 😉 Den korte avstanden gjør at det er mye enklere å bare "slenge innom" på ettermiddagen/kvelden, og det var nettopp dét Carina gjorde på torsdag. Jeg hadde riktignok bedt henne slenge innom, for å være med på "Sunniva Svarer":

Carina er snart ferdig med mastergraden sin i biologi, og det var derfor jeg ba henne komme; for å hjelpe meg med noen biologirelaterte spørsmål jeg har fått inn. Vi (mest Carina 😉 ) snakket om Bjørndyret, og hvorfor det tåler så mye stråling (og andre ting). Jeg lærte at måten store stråledoser skader kroppen på har mye til felles med hva ekstrem tørke gjør - Carina forklarer i videoen. Vi (igjen: Mest Carina) var også innom radiotrofe sopper - nemlig sopp som får næring fra ioniserende stråling/radioaktivitet, hvis de fins, da... Jeg prøvde å svare på et ganske detaljert kjernefysikk/kjernereaksjonsspørsmål jeg har fått, men jeg følte jeg ble litt stresset fordi Carina var der, og vi burde komme oss over i biologien, så jeg tror jeg kommer til å ta opp dette igjen på en vanlig "Sunniva Svarer".. Ellers ble det vel litt genrell prat rundt evolusjon, jodtabletter, og annet snacks ♥

Jeg syns det er gøy å gjøre "Sunniva Svarer" alene, men jeg syns også det er veldig gøy å gjøre det sammen med andre! Da lærer jeg nye ting, og er sosial samtidig 😛 Så hvis du har flere biologispørsmål, eller ønsker om tema, eller ande fagfelt, eller til og med en spesiell gjest, bare rop ut! Jeg hanker inn Carina igjen, eller den personen som trengs (innenfor rimelighetens grenser, selvsagt - men tror jeg har gode venner innenfor alle retninger innenfor realfag) 😀

2

Publisert 2 kommentarer til Jeg elsker kjemikalier! (Topp fem)

Jeg må bare beklage mitt fravær her om dagen, og jeg kan dessverre ikke love at det blir så veldig mye bedre de neste dagene - selv om gjerne skulle ønske det ikke var sånn.

På fredag hadde vi innspilling av to temaer med LØRN etter hverandre: Blockchain og FinTech, og jeg gjennomførte vel noe sånt som 10 samtaler i løpet av dagen (vi har spitl inn 75 episoder nå!). Bildet over fra samtalen med Lasse Meholm, som prøvde å lære meg mer om hva som egentlig er greai med blockchain-teknologien, og jeg tror jeg begynner å forstå en del nå 😉 Da jeg var ferdig rundt 16:30 var jeg helt fullstendig kjørt i hodet, men det var bare å sette nesen mot Skillebekk og Vibeke, for vi måtte forberede oss til lørdagen. I går (lørdagen) var nemlig Vibeke og jeg i Stavanger, der vi begge to holdt foredrag på DNB sitt kvinne-arrangement We Run The World. Det var veldig gøy, og ekstra stas å bli introdusert av Lisa Tønne, som var konferansier (jeg er jo ordentlig fan av Tusvik og Tønne, og syns de begge to er morsomme, poengterte og smarte).

Nå er jeg hjemme igjen; i alle fall blir det én natt sammen med Anders, før jeg hopper på flyet til Ålesund. Der blir jeg til onsdag, for jeg skal lede Verftskonferansen. Da skal jeg også snakke om hvordan jeg elsker kjemikalier, og dagen i dag, etter at jeg kom hjem, har gått til å lage dette foredraget. Mine topp 5 kjemikalier er (tror jeg):

  • H2O (denne regner jeg med alle kjenner igjen som vann 😉 )
  • C2H6O (etanol - eller "drikkealkohol" 😀 )
  • C10H12N2O (serotonin - også kjent som lykke)
  • C43H66N12O12S2 (oxytosin - også kjent som kjærlighet/sex/fødselshormonet ♥ eller, som jeg lurer på om jeg skal kalle det; artens overlevelseshormon)
  • C8H10N4O2 (koffein - som jeg regner med ikke trenger noen lengre introduksjon 😛 )

Av disse fem tror jeg jeg kommer til å være litt ekstra svak for C8H10N4O2 den neste uken. Er det ikke gøy at alle disse stoffene - eller, kjemikaliene - har ca de samme ingrediensene alle sammen? Hydrogen og oksygen, karbon, nitrogen, pluss oksytosin - som er et ganske stort molekyl - som har med seg to svovleatomer i tillegg. Det er liksom så enkelt, og så avansert på samme tid...

Jeg er forresten også ganske svak for O2, så det er mulig den må få komme med som en slags liten bonus 😉

Jeg kommer hjem igjen til Oslo onsdags kveld, og så blir det en dagstur til Trondheim og NTNU på torsdag, der jeg skal snakke på Teknologiuka. Krysser fingrene for at jeg klarer å inspirere noen til å velge realfag og teknologi videre - se de muligheten som ligger i disse fagene; hvis man ønsker å være med å gjøre verden til et bedre sted, for eksempel ♥

På fredag er det en ny LØRN-dag, med 3D-print som tema. Og sånn går dagene, eller ukene 😛

Det er kjempegøy å ha mye å gjøre (jeg er jo ikke mindre innbilsk enn at jeg syns det er stas å være populær), men døgnet får jo ikke flere timer, så hvis jeg er litt fraværende vet dere altså grunnen. I går var jeg feks en lang stund helt sikker på at det var mandag - det var litt rart... Håper dere forstår ♥

11

Publisert 11 kommentarer til Hva er greia med jod-tabletter?

Hei fine, jeg har skjønt at jeg er nødt til å ta opp dette med jod-tabletter, for nå er det ganske mange som har spurt om temaet. (Skroll ned til oppsummeringen nederst i innlegget hvis du ikke gidder/orker/har tid til å lese alt 😀 )

Jeg gjorde en liten undersøkelse på Instagram i går, og resultatet ble slik:

De fleste (av mine følgere på Instagram, som kanskje ikke er et representativt utvalg av Norges befolkning 😛 ) har altså ikke tenkt å kjøpe seg jod-tabletter, men når 19% svarer JA! Så betyr det at hver 5. person av de som har svart på den lille miniundersøkelsen tenker at dette er noe de egentlig må ha hjemme...

 

Aller først, dette er det flere som spør meg om:

Kommer du til å kjøpe jod-tabletter for å ha hjemme? Svaret er et helt klart NEI.

Er det ikke bare salt? Nei, jod-tabletter er IKKE salt med jod, eller andre produkter med tilsatt jod (det fins jod i flere type kosttilskudd/"multivitaminer"). Jod-tabletter er en egen type tablett, som man nå får kjøpt reseptfritt på apoteket, som inneholder mer eller mindre rent jod.

 

Så, for å gå litt mer i dybden:

Mange har kanskje hørt om jod-tabletter i forbindelse med radioaktive utslipp (atomulykker), og at jod-tabletter må man ta for å beskytte seg selv mot dette. Dette er en sannhet med modifikasjoner: Jod-tabletter kan kun beskytte deg mot radioaktivt jod, hvis du har en jodmangel (mangel på vanlig, ikke-radioaktivt jod) når du blir utsatt for radioaktivt jod.

Altså, jod-tabletter inneholder vanlig, ikke-radioaktivt jod. Jod er et sporstoff som vi trenger, og som vi får i oss gjennom maten vi spiser 🙂 Kroppen ser ikke forskjell på radioaktivt eller ikke-radioaktivt jod – den «ser» bare jod, og enten det er radioaktivt eller ikke vil den ta det til seg på samme måte. Hvis kroppen mangler jod tar den til seg det den får tak i. Jod er altså et stoff kroppen trenger (derfor tar den det opp når den får det i seg), og hvis du har for lite jod i kroppen blir den «glad» når den plutselig får masse radioaktivt jod, og suger dette til seg.

Radioaktivt jod kan gi kreft i skjoldbruskkjertelen (det er denne som tar opp jod) – hvis du i utgangspunktet mangler jod. Hvis du ikke mangler jod vil ikke kroppen ta opp radioaktivt jod selv om den blir utsatt for det. Hvis du mangler jod, og du plutselig blir utsatt for radioaktivt jod vil kroppen ta opp dette, og det vil gå til skjoldbruskkjerteln og sitte der og bestråle den.

Poenget med jod-tabletter er at de kan fylle opp skjoldbruskkjertelen med ikke-radioaktivt jod, sånn at det ikke er plass til det radioaktivet jodet som den eventuelt blir utsatt for. Nok ikke-radioaktivt jod beskytter mot radioaktivt jod – enkelt og greit, egentlig 🙂

Hvis du ikke mangler jod har du ikke noe behov for jod-tabletter selv om det skulle skje et (stort) radioaktivt utslipp. Og det å mangle jod er ikke så bra i utgangspunktet, så du bør jo heller starte med å ha et kosthold som gjør at du IKKE mangler jod, enn å slå deg til ro med jod-magngel, og fylle opp medisinskapet ditt med jod-tabletter. Hvis du sørger for å ikke ha jod-mangel – som du definitivt bør jobbe for å ikke ha (spesielt hvis du har planer om å bli, eller allerede er, gravid, siden jod-mangel er negativt for hjerneutviklingen til fosteret) - så er jod-tabletter helt meningsløst, selv om det skulle komme et stort radioaktivt utslipp som regner ned over oss. Sannsynligheten for at du får helseskader fordi du har et kosthold som gjør at du mangler jod er mye større enn sannsynligheten for at du blir utsatt for radioaktivt jod fra en atomulykke.

 

En annen ting er at hvis det kommer en sky med radioaktivt utslipp – også jod – som regner ned over oss, slik at det radioaktive jodet går inn i næringskjeden, så vil jeg jo tro at myndighetene gir beskjed om feks ikke drikke melk de to ukene (ca) det tar før det radioaktive jodet er borte, samtidig som de gir beskjed om å ta jod-tabletter. Hvis man da både har jod-mangel og ikke har kjøpt seg jod-tabletter så får man la være å spise mat som har mye jod i seg.

Når jeg sier radioaktivt utslipp her så snakker jeg om ALVORLIG ULYKKE i kjernekraftverk, altså - type Tsjernobyl. Og dette har ingenting å gjøre med lagring av avfall, for radiaoktivt jod (sånn som det er snakk om her) har så kort halveringstid at det er ferskvare. Brensel som er klar for lagring har ikke noe mer radioaktivt jod i seg lenger.

 

 

Oppsummert:

  1. Jod-tabletter er tabletter av rent jod (en ren jod-forbindelse), ikke salt tilsatt jod eller multivitaminer/kosttilskudd som også har jod i seg.
  2. Jod-tabletter beskytter bare mot radioaktivt jod (og ingen andre radioaktive stoffer).
  3. Alle trenger jod hele tiden, spesielt gravide.
  4. Sørg for å få i deg nok jod (ja, salt med tilsatt jod er én måte å få i seg mer jod 🙂 ) alltid, ikke bare når atomulykken rammer 😉

 

 

PS: husk «Sunniva Svarer» på Facebook kl 20 i kveld ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Jeg hater fremdeles ordet «naturlig»

Hei dere, da har jeg akkurat kommet tilbake fra dagens foredrag, for Norgesfôr på Jevnaker; temaet var "Jeg hater ordet naturlig".

Greia er at jeg prøver å ta tak i denne kjemikaliekepsisen som mange har, på en både konkret og enkel, men forhåpentligvis også litt humoristisk måte 🙂 Og jeg tror det funket - publikum lo med flere ganger, i alle fall: Feks når jeg starter med å lese opp 67 forskjellige kjemikalier, blant annet ACETON og FORMALDEHYD (ja, konsentrert neglelakkfjerner/løsemiddel og sånn som man kan putte menneskeroganer i for å få dem til å holde seg), og etter de 2.5 minuttene det tar, avslører at dette er det du trenger for å lage et helt vanlig egg. Ja, gjerne økologisk, om det er det du foretrekker. Aceton og formaldehyd, altså...

Kjemkalier er jo i aller høyeste grad naturlig, for absolutt alt er laget av kjemikalier, og siden et kjemikalie ikke har noen bevissthet og hukommelse om hvordan det ble laget spiller det ingen rolle om det var moder jord som laget det, eller om det ble laget på labben. Og apropos hukommelse: Det kan heller ikke huske om det har vært borti en eller annen blomsterekstrakt (eller noe) en gang, heller, hvis det ikke har skjedd noen form for reaksjon - så la oss bare legge homøopati-medisinballen død med én gang, ok? Et vannmolekyl er et vannmolekyl, uansett om det kommer fra naturen, om det ble laget ved at jeg tente på hydrogengass på labben (da reagerer hydrogenet med oksygen i luften, og det ligger igjen vann på bakken), eller om det har vært ristet sammen med blomsterekstrakt. H2O er H2O, og H2O husker ikke. Ferdig snakka.

Det som er ganske skummelt er alle de som bruker "ja, men det er jo naturlig" som en forklaring på at da er det i alle fall ikke skadelig, og antageligvis så er det ganske sunt. En type argumentasjon jeg for alvor så var ganske utbredt da jeg brukte litt vel mye tid på foreldreforum da jeg var gravid, og mens Alexandra var baby... Bare fordi du får kjøpt noe på helsekosten, som brandes som "naturlig", så betyr ikke det at det er greit å ta det når du er gravid! Naturlig er IKKE det samme som bra!

Denne ideen om at vi i alle fall ikke vil ha syntetiske/kusntige tilsetningsstoffer kan også gjøre at vi får mye dårligere produkter (nei, kunden vet ikke alltdi best selv): Feks så skal Solegg kun ha "naturlige tilsetningsstoffer", så derfor blir det hentet rødt fargestoff fra paprika for at det skal få en sånn kraftig gulfarge. Man kunne ha brukt et syntetisk stoff istdetefor, som er helt trygt, og gir en fin farge, men det er altså "mye bedre" med den naturlige parikaen, som ofte tar med seg gifter... Men det er kanskje greit så lenge det skjer "naturlig"? Akkurat som om at "naturlig kreft" fra helt natrulig radongass er greit, liksom?

Også har du den dustete greia med at "hvis du ikke kan uttale navnet på en ingrediens skal du i alle fall ikke spise det...!" Vel, det er altså 67 kjemikalier i et vanlig egg, og flesteparten av dem kan de aller fleste av oss antageligvis ikke uttale. Hvis du ikke kan uttale navnet så betyr det bare dét: Du kan ikke uttale navnet. Hvis ting er naturlig så betyr det bare dét: Det er naturlig. (Hvis vi i det hele tatt kan definere hva naturlig er, da...prøv selv, så ser du at det ikke er så lett - for er egentlig noe av det vi holder på med naturlig? )

Dessverre er det mange av oss som har hatt faget O-fag på skolen, og når man ser hva som ble lært bort i det faget så kan man begynne å skjønne hvor redselen for kjemikalier kommer fra, og ideen om at "naturlig" er fantastsisk. Dette sitatet er hentet fra den aller mest brukte O-fagsboken:

Kjemiske stoffer hører ikke til i naturen. Det er menneskene som har laget dem på kunstig måte. […] Avfall som hører til i naturen, blir brutt ned og gjort om til nyttige stoffer. Men naturen vil ikke ha noe å gjøre med de kunstige stoffene. De gjør skade på naturen

 

Nå har jeg altså kommet hjem, fått av meg foredragsoutfiten, og fått på joggebuksen - elsker den følelsen når jeg har vært skikkelig stæsja (eller, så oppstæsja som jeg er når jeg står på scenen, da 😉 ) og bare vrenge det av meg og ta på deilige klær. Sette meg under et teppe, med laptopen i fanget, og jobbe ♥ Nå er det forberedels er av LØRN (på fredag skal vi spille inn både Fintech og Blockchain, og for å være ærlig så gruer jeg meg litt - det blir en ekstremt lang dag), skriving, lage foredrag til lørdag (da skal jeg snakke i Stavanger, på et arrangement om "kvinner i ledelse, teknologi, innovasjon, ellers inspirerende kvinner som har stått opp og frem i samfunn + næringsliv"), og forberede foredrag til Verftskonferansen i Ålesund til uken - der skal jeg snakke om liknende det jeg gjorde i dag, men jeg skal snu det litt, og tittelen blir "Jeg elsker kjemikalier" (komplett med min liste over topp 5 kjemikalier, selvsagt 😉 ). Så det går sånn greit i ett 🙂

 

6

Publisert 6 kommentarer til Ja, man kan faktisk ha så fulle dager

I dag har jeg vært gjest i Mammabanden på Snapchat. Mammabanden er et snapkollektiv, der jeg ble invitert for å snakke om "kjønning" - som jeg syns er både viktig og interessant. Jeg gledet meg, og takket ja med én gang jeg ble spurt 🙂

Så satte jeg i gang i dag tidlig; jeg pratet og postet, og følte at dette går bra... Så begynte det å komme kommentarer: Du må tekste! Og jeg tenkte at, nei, det har jeg ikke tid til - å snakke i 30 sekunder tar meg 30 sekunder, og det kan jeg gjøre mens jeg beveger meg fra A til B (#multitasking). Det å skulle tekste det jeg sier på 30 sekunder tar BETYDELIG mer tid enn 30 sekunder. Problemet var vel da jeg sa dette; da kom de ekle kommentarene...  "Ja, det er visst slitsomt når du plutselig må tenke på andre enn deg selv". Jeg hadde ikke trodd noen ekle kommentarer skulle påvirke meg så negativt, men dette var skikkelig den berømte dråpen i begeret i dag - jeg ble ordentlig lei meg!

Saken var, skjønte jeg etterhvert, at Mammabanden har en fast policy på å tekste alt som legges ut, av hensyn til alle. Egentlig en fin policy; men den fikk jeg aldri høre noe om... Jeg har en såpass travel dag om dagen at hadde jeg visst om det så hadde jeg vært nødt til å takke nei. Så jeg prøvde å forklare dette, og da kom kommentarene om hvor utrolig sutrete jeg var.

Men så travelt går det faktisk an å ha det: Anders og jeg har akkurat nå en arbeidssituasjon nå der vi jobber 10-12 timer om dagen (nei, da mener jeg ikke medregnet reisevei og «arbeid» hjemme, som matlaging, lekseoppfølging og dugnadsarbeid) – dette er ikke klaging eller sutring, det er faktaopplysninger om hvordan ting er 🙂 Det er ganske tøft, og det kan sikkert alle som har/har hatt det likt skrive under på; vi har det nemlig ikke sånn nå at en av oss holder fortet og har hovedansvar hjemme, fordi plutselig bare skjedde det mye på én gang, og vi sier «ja». Ikke at det er synd på oss på noen måte; vi har valgt det selv, og "ønsker" jo å ha det sånn akkurat nå, men det er altså grunnen til at man kan ha kapasitet til å gjøre én ting, men ikke en annen.

Det er jo ganske fascinerende hvordan det er så fryktelig lett å bli provosert fordi jeg liksom ikke har evnen til å sette meg inn i andres situasjon – av folk som tydeligvis ikke evner å sette seg inn i min situasjon...;) Kankskje min hverdag er annerledes enn din?

Jeg syns dette er et begrep som ofte misbrukes, men i dag syns jeg faktisk det passet: Kvinner er kvinner verst. Målet mitt var i alle fall ikke å pisse på de som ikke hører, det var å bidra når jeg ble spurt, med det jeg kunne.

Det ble allikevel til at jeg gjennomførte dagen, uten teksting (jeg fikk vel bekreftet at jeg er en sånn som ikke tenker på andre enn meg selv, da 😛 ), men jeg tror det til slutt ble ganske bra. Fikk i alle fall mange fine kommentarer - blant annet fra mødre som sa at dette hadde de ikke tenkt over, og nå hadde de virkelig fått noen nytt å tenke på ♥ For de som er interessert så ligger hele storyen ute på snapchat: Mammabanden nå. Hvis du ikke rekker å få med deg denne, eller du vil høre mer, så snakket jeg om samme tema på Familieliv-podden.

 

 

 

1

Publisert 1 kommentar til Sunniva Svarer ft. Anders

Hei fine lesere ♥ Nyter dere lørdagskvelden? Alexandra og jeg kom akkurat hjem, etter å ha vært en liten svipptur hos familien til Anders i Hamar. Anders ble igjen der, så vi har, med Alexandras egne ord "Jentekveld med bare én , liten gutt" (Panter, altså). Vi skal krype opp i dobbeltsengen, pakke dynen godt rundt oss, og se en film, før hun skal få sove sammen med meg - det er ofte sånn vi gjør det når Anders er borte 🙂

Apropos Anders: Det ble ingen "Sunniva Svarer" på onsdag denne uken, men det prøvde jeg å bøte på ved å ta med meg Anders på live-sending på torsdagen istedetfor. Jeg syns egentlig det fungerte ganske bra, eller hva? Vi snakket om jod-tabletter (spoiler: nei, jeg kommer IKKE til å kjøpe for å ha på lager hjemme), formidlingens kår i akademia og ansettelser (er man en "smart" ung forsker så dropper du absolutt å bruke tid på formidling til "allmennheten"), big data og hva Anders gjør i Cognite, og tanker rundt jorden som snurrer. I tillegg kom det spørsmål om forskjell på gutter og jenter, som vi prøvde å svare på så godt vi kunne - vi tegnet til og med gauss-kurver på direkten 🙂

 

Jeg kommer nok til å ta han med meg igjen sånn med jevne mellomrom (med mindre det skulle komme mange, høylytte protester 😉 ), men jeg kommer også til å fortsette å kalle spalten "Sunniva Svarer", også helt alene. Uken som kommer blir også torsdag sendingsdag, og ikke onsdag, siden det er Halloween. Da (torsdag, altså) kommer jeg til å ta med meg lillesøster Carina; hun er biolog, og vi skal snakke om Bjørnedyret (som tåler "alt", også stråling), og om det fins såkalte radiotrofe sopper - altså sopp som lever av gammastråling...:D

Bjørnedyret har vært et ønsket tema fra en av dere som pleier å se på "Sunniva Svarer", og da syns jeg jo det er mest gøy å kunne ta med en som kan mer om temaet enn det jeg kan. Jeg har også fått flere, forskjellige spørmsål og kommentarer som handler om den snurrende jordkloden, som jeg har skrevet om tre ganger denne uken (1 her, 2 her, og 3 her) - det er jo veldig gøy - og det blir nok i alle fall ett inlegg til om det, men også godt utgangspunkt for mer prat med Anders og meg. Og, ja, dere sender meg spørsmål og kommentarer, og det er kjempegøy, så fortsett med dét!

Publisert Legg igjen en kommentar til Vi har spilt inn mer enn 50 episoder med LØRN siden 24. august…!

...og det er sørenmeg ganske sykt!

Faktisk er akkurat episode nummer 60 lagt ut i podcast-appen på Apple (og de andre podcastplattformene, tror jeg), og før desember er over kommer vi til å ha spilt inn i alle fall det dobbelte! Det er ganske mye, og jeg må si jeg er stolt over den jobben vi allerede har gjort 🙂 Dagen i dag har gått med til møter; først ett ganske langt med Silvija og Kristine, om LØRN, og så gikk ferden videre til et møte med Jo angående et spennende prosjekt med Stavanger Symfoniorkester...:)

Men hovedsakelig i dag så har tankene dreid seg rundt LØRN: Så langt har vi vært igjennom VR/AR, Droner, Bioteknologi, Lawtech (som jeg ikke hadde hørt om før for et par uker siden), Big Data (som jeg føler jeg kunne ganske mye om, men jeg har feks aldri tenkt ordentlig over hvor viktig det er med kvalitetet på de dataene du har, hvis du skal kunne gjøre noen skikkelig stordataanalyse - det sier seg jo egentlig selv, men jeg har altså ikke tenkt på det) og AI. I tillegg har vi så vidt begynt å ta opp noen samtaler på Blockchain (som er den teknologien jeg syns er vanskeligst å få taket på - tror jeg...det er i alle fall veldig mye mer enn Bitcoins og kryptovaluta).

Alt ligger altså ute i iPhone-podcastappen (heter den noe annet enn Podcast?), på Spotify, og på den mest brukte podcastappen til Android, og så ligger snaaart alt ute på nettsidene våre; feks kan du sjekke ut samtalen jeg hadde med eks-kollega Anja Røyne (fra Fysisk Institutt) om biotek, og samtale mellom Silvija og meg om droner 🙂

Neste uke - neste fredag - skal vi faktisk spille inn både Blockchain og FinTech. veldig spennende, gøy, og ikke minst intenst... Etter den seansen føler jeg meg trygg på at jeg kommer til å være ganske tom i hodet 😛

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Sagaen om den snurrende kloden, del III #tallpåting

Jeg er ikke helt ferdig med den snurrende jordkloden vår, og hva som skal til før vi snurrer sånn at vi ikke holdes på plass av tyngdekraften lenger, merker jeg...  Her kan du lese det første innlegget, om hvorfor vi ikke faller av jordkloden, og her kan du lese det andre innlegget, om hvor fort vi må snurre for å faktisk falle av.

En annen «løsning», som også gjør at vi faller av jordkloden (fin løsning, i grunn :P) er at døgnet fremdeles er 24 timer (eller 86400 sekunder), men at jordkloden bare var mye større. Hvis jordkloden blir stor nok så blir den farten man har ved ekvator så stor at man faller av. Da antar jeg at tyngdeakselerasjonen/tyngdekraften ikke har forandret seg, da – så derfor blir tettheten på jordkloden er en litt annen enn det den er nå 😉

Igjen så er det de siste dagenes heteste likning, nemlig den som sier:

\(a = \frac{v^2}{r}\), som gjelder.

\(a\) skal fremdeles være 9.81 \(m/s^2\), motsatt vei av tyngdekraften, slik at den blir opphevet, og \(r\), som er radius, er den ukjente –\(r\) forteller jo hvor stor kulen/kloden er. Problemet er at vi vet ikke hva farten er heller, da; vi vet bare at vi skal bruke 24 timer på å komme oss akkurat én runde rundt, og så lurer vi på hvor stor radiusen må være før kulen blir så stor at a blir 9.81 \(m/s^2\), og den farten (v) man har er jo avhengig av radiusen...

Men! Fart er enkelt og greit sånn:

\(v = \frac{s}{t}\)

Strekning delt på tid. Tiden er ett døgn, altså 24 timer, altså 86400 sekunder. Strekning er omkretsen av jorden, altså omkretsen av en sirkel: strekning = Omkrets =\(2\cdot \pi\cdot r\), så da kan vi sette inn omkretsen for s i fartslikningen, og da blir farten som dette \(v = \frac{2\cdot \pi\cdot r}{86400}\)m/s. Her er det bare r som er ukjent, og da har vi plutselig en likning det går an å løse 😀

\(a = \frac{v^2}{r} = \frac{\big(\frac{2\cdot \pi\cdot r}{86400}\big)^2}{r} = \frac{4\pi^2\cdot r}{86400^2}\), og da blir r:

\(r = \frac{a \cdot 86400^2}{4\pi^2} = 1 854 969 424.91 m\)

Hvis jordkloden har en radius større enn 1 854 970 km, og den bruker 24 timer på å snurre en runde rundt, så kommer vi til å falle av. Den jordkloden vi faktisk lever på har en radius som er 6371 km. Skal vi falle av med en rundetid på ett døgn, må den altså ha omtrent 300 ganger større radius. Til sammenlikning har Jupiter en radius på 69 911 km, altså omtrent 11 ganger større. Solen har en radius som er 100 ganger så stor som jordens radius, så jorden måtte hatt 3 ganger større radius enn solen for at dette skulle skje! Dette var jo veldig mye.

MEN! I denne utregningen har jeg antatt at tyngdeaksellerasjonen er 9.81 \(m/s^2\), men det er egentlig bare riktig med akkurat den radiusen jorden vår har. Hvis man tar hensyn til dette (som er viktig, for det påvirker svaret mye), så får man at jorden måtte hatt omtrent 7 ganger større radius enn den har. Dette kan jeg vise i et annet blogginnlegg 🙂

Anders og jeg snakker forresten om snurrende jordkloder - eller kanskje enda mer om ikke-snurrende jordkloder HER i dag 🙂 Jeg syns det var veldig hyggelig å ha han med på "Sunniva Svarer", så det tror jeg helt klart jeg kommer til å gjøre igjen! Det var også han som gjorde meg klar over at denne tyngdeakselerasjonen på 9.81 fornadrer seg når radiusen på jordkloden forandrer seg - det hadde jo ikke jeg tenkt på...:)

3

Publisert 3 kommentarer til Et døgn i Bergen i bilder

I går gikk turen altså til Bergen for å delta på dette arrangementet. I skrivende stund er jeg tilbake i Oslo igjen, men jeg fikk så lyst til å dokumentere litt sånn time for time, for en typisk sånn oppdragsreise som det jeg har vært på nå. Here goes:

06 - Denne morgene våknet vi opp alle fire (Alexandra ligger og hoder rundt katten) samlet i sengen. Vanligvis er jeg gald i ha sengen for meg selv (det vil, med bare Anders), men når det ikke skjer ofte er det utrolig kos å våkne sammen med Alexandra og ♥

08 - Koffertpakking er seriøst noe av det kjedeligste jeg vet, og spesielt koffert-UNpacking, som jeg må gjøre når jeg kommer hjem i kveld... Tror jeg i alle fall skal være hard mot meg selv og gjøre det før jeg legger meg i dag, og ikke la kofferten bare ligge (fordi det var litt sliiitsomt akkurat der og da), som jeg ofte har en tendens til å gjøre. Selve tømmingen tar jo like lang tid, bare at i tillegg får du irritasjonsmomentet ved på ha den i veien :/

09 - Så glad vi har blitt i lille Panter allerede

10 - Jeg tenkte faktisk ikke at skjerf og koffert skulle matche i går, men det gjorde de visst 😉

11 - Neglene mine var helt krise, så heldigvis rakk jeg å få fikset dem før jeg satte nesen mot Gardermoen. Hadde egentlig tenkt på sort denne gangen, men så hadde hun som ordnet dem denne fargen, og jeg syns den var så fin og passet godt nå som det er høst, så jeg slo fra meg sort til fordel for denne mørk-mørk-vinrøde(?) fargen.

12 - Dagens ørtende kaffe. rett før boarding.

13 - Flyet var nesten tomt. Så deilig 😀

14 - Innflyvingen til Bergen er så nydelig - selv i grått og trist vær ♥

15 - Jeg bodde på Grand Hotel Trerminus, som ligger rett ved siden av togstasjonen, og er et av de historiske hotellene i Bergen. Rommet var litt sånn så som så (spesielt badet 😛 ), men selve hotellet var utrolig sjarmerende, og det var ærverdig og flott nede i barområdet og restauranten.

16 - Klar for debatt i Vestalndets hovedstad. 🙂

17 - Ikke noe problem å finne frem når man har Google Maps! Jeg hadde egentlig tenkt å skrive hva skulle man gjort uten Google Maps?, og jeg vet jo selvsagt at det fins bykart på papir, som jeg helt sikkert ville fått i hotelresepsjonen, men Google gjør det jo veldig mye enklere, da 😉

18 - Jeg var ute i god tid før vi skulle begynne, for å få tatt meg en kaffe, og forberede meg ferdig. Etter å ha drukket opp kaffen kjente jeg på at jeg egentlig var litt småsulten, og jeg bestilte meg en tallerken med deilig skinke. Så plutselig dukket arrangørene av debatten opp, og fikk meg over til et annet bord for å møte alle andre, og i forfjamselsen klarte jeg å gå fra regningen...*flau*. Heldigvis kom jeg på det rett før jeg skulle legge meg i går, og fikk sendt en mail og forklart meg, og bedt dem sende meg en faktura.

19 - Nesten hele panelet på plass.

21 - Etter debatten dro Hans Olav og jeg og spiste middag; vi fant verdens mest random thai-sted, der vi var de eneste gjestene, og hadde en utrolig hyggelig prat. Noe av det jeg virkelig elsker med å dra rundt og være med på konferanser og andre sånne arrangemementer er det at jeg får bli kjent med så utrolig mange spennende mennesker! Bildet viser riktignok ikke restauranten, men gangen utenfor hotellrommet; den var så lang og rar at man hikste når man gikk forbi hvernadre - litt som å møte andre på tur på fjellet eller langt ute i skogen.

22 - Det var utgivelsen av denne boken som var bakgriunnen for debatten i går, og nå gleder jeg meg til å lære mer om frank Aarebrot.