Hopp til innhold

Kategori: videoblogg

Publisert Legg igjen en kommentar til «Sunniva Svarer»: Derfor sluttet jeg i jobben på UiO
Torsdag igjen, og igjen en uke der "Sunniva Svarer" måtte flyttes fra onsdag til torsdag - altså til i (etter)dag 🙂
Jeg tok en titt på foredragslisten jeg har hengende på kjøeskapet her hjemme, der jeg har skrevet ned alle steder jeg har skullet, og de forskjellige temaene jeg skulle snakke om, fra slutten av oktober til slutten av november. Det har vært litt over normalen denne måneden, så jeg følte det var fornuftig med en sånn gammeldags, analog oversikt, som alle (les: Anders og jeg) kan se enkelt, hele tiden 😉 Da det gikk opp for meg at jeg i løpet av de 10 siste dagene har vært i Stavanger, Ålesund, Trondheim og Åndalsnes, og to av disse oppdragene har vært veldig mye større enn "bare" et foredrag som jeg mer eller mindre har klart fra før, så var det plutselig opplagt hvorfor jeg har kjent på stress, og ikke spesielt rart at "Sunniva Svarer" har måttet flyttes på... Nå har jeg faktisk bare ett foredrag igjen i år, om to uker, da jeg skal snakke for en hel gjeng med lærere om programmering i skolen - dét gleder jeg meg til, for programmering i skolen brenner jeg for!
Så skal det også bli veldig bra å kunne konsentrere seg om bokskriving, LØRN, blogg, og andre ting, før "kjøret" begynner igjen på andre siden av nyttår. Desember blir den store skrivemåneden, sånn må det bare bli!

Forrige uke var jeg alene igjen, og svarte på spørsmål om kjernereaksjoner, kjernekraftavfall (hvor farlig er det egentlig?), publisering av forskning, og hvorfor begynte jeg egentlig for meg selv (hint: Jeg hadde det ikke spesielt bra i fjor høst og videre utover januar og februar - når du blir sykemeldt pga jobb er vel det ofte tilfellet)?

Ca: 00:44 - Kjernereaksjoner med nøytroner og beryllium; kan beryllium bli til to alfapartikler (helium-kjerner), og hvordan henger dette sammen med detonatoren på de første atombombene?
Ca 16:50 - Hva er atomavfall, hva består det av, hva er farlig, og hvor lenge? Kan noe av det være en ressurs, og er det mulig å separere ut disse materialene fra brukte brenselsstaver?
Ca 30:20 - Hvordan fungere publisering av forskning? (Visste du feks at forskere må betale selv for å få forskningen sin publisert...?)
Ca 37:15 - Hvorfor jeg sluttet på UiO og startet for meg selv...

Så da blir det altså "Sunniva Svarer" kl åtte i kveld, på Facebook-siden min. Rop ut hvis det er noe du lurer på, eller bare bli med på Live-sendingen. Hvis du har spørsmål du vil jeg skal svare på i løpet av sendingen, legg igjen en kommentar i kommentarfeltet - ikke send meg melding, fordi den får jeg ikke lest mens jeg holder på, og bruker både mobil og datamaskin til sendingen 😉
Vi sees ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Biologi med lillesøster på «Sunniva Svarer»

Jeg er så glad for at Carina, lillesøster, har flyttet nærmere oss nå! Ikke at vi var så langt unna hverandre før, men nå er det bare en liten gåtur, kontra en busstur før - og gåavstand er enklere enn kjøreavstand 😉 Den korte avstanden gjør at det er mye enklere å bare "slenge innom" på ettermiddagen/kvelden, og det var nettopp dét Carina gjorde på torsdag. Jeg hadde riktignok bedt henne slenge innom, for å være med på "Sunniva Svarer":

Carina er snart ferdig med mastergraden sin i biologi, og det var derfor jeg ba henne komme; for å hjelpe meg med noen biologirelaterte spørsmål jeg har fått inn. Vi (mest Carina 😉 ) snakket om Bjørndyret, og hvorfor det tåler så mye stråling (og andre ting). Jeg lærte at måten store stråledoser skader kroppen på har mye til felles med hva ekstrem tørke gjør - Carina forklarer i videoen. Vi (igjen: Mest Carina) var også innom radiotrofe sopper - nemlig sopp som får næring fra ioniserende stråling/radioaktivitet, hvis de fins, da... Jeg prøvde å svare på et ganske detaljert kjernefysikk/kjernereaksjonsspørsmål jeg har fått, men jeg følte jeg ble litt stresset fordi Carina var der, og vi burde komme oss over i biologien, så jeg tror jeg kommer til å ta opp dette igjen på en vanlig "Sunniva Svarer".. Ellers ble det vel litt genrell prat rundt evolusjon, jodtabletter, og annet snacks ♥

Jeg syns det er gøy å gjøre "Sunniva Svarer" alene, men jeg syns også det er veldig gøy å gjøre det sammen med andre! Da lærer jeg nye ting, og er sosial samtidig 😛 Så hvis du har flere biologispørsmål, eller ønsker om tema, eller ande fagfelt, eller til og med en spesiell gjest, bare rop ut! Jeg hanker inn Carina igjen, eller den personen som trengs (innenfor rimelighetens grenser, selvsagt - men tror jeg har gode venner innenfor alle retninger innenfor realfag) 😀

1

Publisert 1 kommentar til Sunniva Svarer ft. Anders

Hei fine lesere ♥ Nyter dere lørdagskvelden? Alexandra og jeg kom akkurat hjem, etter å ha vært en liten svipptur hos familien til Anders i Hamar. Anders ble igjen der, så vi har, med Alexandras egne ord "Jentekveld med bare én , liten gutt" (Panter, altså). Vi skal krype opp i dobbeltsengen, pakke dynen godt rundt oss, og se en film, før hun skal få sove sammen med meg - det er ofte sånn vi gjør det når Anders er borte 🙂

Apropos Anders: Det ble ingen "Sunniva Svarer" på onsdag denne uken, men det prøvde jeg å bøte på ved å ta med meg Anders på live-sending på torsdagen istedetfor. Jeg syns egentlig det fungerte ganske bra, eller hva? Vi snakket om jod-tabletter (spoiler: nei, jeg kommer IKKE til å kjøpe for å ha på lager hjemme), formidlingens kår i akademia og ansettelser (er man en "smart" ung forsker så dropper du absolutt å bruke tid på formidling til "allmennheten"), big data og hva Anders gjør i Cognite, og tanker rundt jorden som snurrer. I tillegg kom det spørsmål om forskjell på gutter og jenter, som vi prøvde å svare på så godt vi kunne - vi tegnet til og med gauss-kurver på direkten 🙂

 

Jeg kommer nok til å ta han med meg igjen sånn med jevne mellomrom (med mindre det skulle komme mange, høylytte protester 😉 ), men jeg kommer også til å fortsette å kalle spalten "Sunniva Svarer", også helt alene. Uken som kommer blir også torsdag sendingsdag, og ikke onsdag, siden det er Halloween. Da (torsdag, altså) kommer jeg til å ta med meg lillesøster Carina; hun er biolog, og vi skal snakke om Bjørnedyret (som tåler "alt", også stråling), og om det fins såkalte radiotrofe sopper - altså sopp som lever av gammastråling...:D

Bjørnedyret har vært et ønsket tema fra en av dere som pleier å se på "Sunniva Svarer", og da syns jeg jo det er mest gøy å kunne ta med en som kan mer om temaet enn det jeg kan. Jeg har også fått flere, forskjellige spørmsål og kommentarer som handler om den snurrende jordkloden, som jeg har skrevet om tre ganger denne uken (1 her, 2 her, og 3 her) - det er jo veldig gøy - og det blir nok i alle fall ett inlegg til om det, men også godt utgangspunkt for mer prat med Anders og meg. Og, ja, dere sender meg spørsmål og kommentarer, og det er kjempegøy, så fortsett med dét!

Publisert Legg igjen en kommentar til «Sunniva Svarer» kl 20 i kveld, og en kommentar om (plast)søppel

Hei dere 🙂 I dag er det onsdag, og onsdag er Sunniva Svarer-dag. Jeg har nesten helt sikkert landet på kl 20:00 nå - syns det fungerte bra forrige uke. Så, sjekk Facebook-siden min kl 20, og still spørsmål nå (på blogg, eller kommentar, eller Instagram), eller underveis i sendingen.

Som en liten "oppvarming" deler jeg forrige ukes video, der jeg svarte på følgende spørsmål, på ca de forskjellige tidspunktene i videoen:

  • 1:31 - Hvor mye har du i karma på jodel?
  • 2:22 - Får du dritt når du snakker om alkohol og amming?
  • 5:16 - Jeg tegner og forklarer LNT-modellen
  • 23:00 - LD50: 4 Sv, er det fordelt på ett år, eller alt på én gang?
  • 24:10 - Kommer du til å kommentere på den nye IPCC rapporten som stempler atomkraft som farlig?
  • 25:23 - Kan du gi en kommentar om strålingsfaren fra hangarskipet USS Harry S. Truman som skal oppholde seg i norske farvann?
  • 28:30 - El liten jodtablett-rant
  • 33:30 - Kullkraftverk slipper ut radioaktive partikler i sin forbrenningsprosess, men hva med skipstrafikken? Kan det være sånn at cruiseskipene som ligger i norske fjorder utgjør en større strålingsfare enn et atomdrevet skip?

Så søppel, eller enda mer bestemt (plast)søppel. Etter gårsdagens innlegg som (igjen) handlet om plast dukket det opp kommentarer om at jada, men da er det superviktig å kildesortere så plasten ikke havner i naturen...! Jeg skal ikke uttale meg om resirkulering/kildesortering nå, for det er også mer sammensatt enn bare "hvis du resirkulerer så blir alt bra", men jeg må si noe om helt vanlig søppel i Norge (merk: I NORGE!):

Helt vanlig, norsk søppel, som du kaster i vanlig søpplekasse havner IKKE i naturen/havet! Hvorfor er det så mange som setter et likhetstegn mellom det å kaste plast i søppelkassen og plast i havet? Tror dere at vi i Norge kvitter oss med søppel i havet? Søpplebilen (som jeg forresten hører utenfor her akkurat nå 🙂 ) kommer og tømmer søppelkassene, kjører dem ned på havna, laster dem på en båt, som så kjører ut og dumper det i havet, liksom?

I så fall, hvis dere tror det er dét som er tilfellet, så er det jo virkelig dét problemet (som altså ikke er, men hvis du tror at det er sånn) du må ta tak i - altså, vi må slutte å kvitte oss med søppelet vårt i havet - ikke ikke kast plast i vanlig søppel.

Vanlig søppel i Norge(!) brennes, og produserer varme som vi bruker. Når dette gjøres skikkelig (i et søppelforbrenningsanlegg, og ikke hjemme i din egen peis) er det ikke noe værre å brenne plast enn å brenne det meste annet som vi kaster i søppelet vårt.

Søppelet vårt havner altså ikke i havet (søppelet ditt, som du "mister" på bakken, havner i havet). Søppelet havner ikke i havet. Det havner ikke i havet!

Ok, da tror jeg at jeg har fått frem poenget...så blir det spennende å se hvilke nye kommentarer som kommer om søppel og plast - om jeg skal fortsette denne søppel-sagaen, eller om vi er "ferdige" 😛 Uansett: Ønsker deg en god dag, og håper vi sees i kveld på Live-sending! Du kan gjerne kommentere om plast der også 😉

3

Publisert 3 kommentarer til Sunniva svarer no. 3: radioaktivt avfall, risiko med kjernekraft, og myter

 

Denne gangen fokuserer jeg på radioaktivt avfall – sånn generelt, fra uranbasert kjernekraft (det avfallet som fins i verden i dag stammer hovedsakelig fra brensel som er laget av uran). Thorium kan jo ha en fordel på avfallssiden, sammenliknet med uran, men det kommer jeg ikke inn på i denne videoen. Alt til sin tid, liksom 😉 Jeg kommer også inn på risiko med kjernekraft sammenliknet med andre måter å produsere energi på, og nevner blant annet min favorittstatistikk: antall som dør per terrawattime produsert energi, for feks kullkraft, kjernekraft, vannkraft og solkraft.

Spørsmålene jeg svarer på, og diskuterer denne gangen er:

Jeg leste at vi har nok energi i eksisterende kjerneavfall til å gi energi til hele jorden i over 50 år. Ville det ikke i såfall være rimelig å først jobbe for å fjerne dette/minske avfallet vi allerede har?

Det jeg ikke er sikker på (ennå) er om det er 50 år som er det riktige tallet. For å være ærlig så tror jeg det er mer, men det skal jeg finne ut av, og komme tilbake til i en annen runde Sunniva svarer – lover <3

Har Norge noen interesse av å ta i bruk moderne kjernekraft, eller slåss vi som Don Quijote mot vindmøller?

Jeg er opptatt av klima og utfordringene omkring disse tema. Jeg begriper ikke hvorfor kjernefysikk og mulighetene her ikke er et tema for å redusere CO2 utslipp.

Jeg er på leting etter argumentasjon for å ta i bruk en energikilde som er utslippsfri. Så jeg spør deg som er fysiker - hvorfor bruker vi ikke radioaktivt brensel som energikilde? Er risikoen uakseptabel ?

Det lange svaret får du i videoen, men i tilfellet du ikke har 40 minutter til å sitte og se/høre på den så kan jeg gi oppsummeringen av svaret her: Mange hevder det. Jeg er totalt uenig.

Globale oppvarmingen er tydelig for de fleste av oss, og skaper store bekymringer, har kjernekraft fått ny aktualitet i Norge ? Mange fordeler...noen skumle sider hvis noe går galt. Tenke nytt på ang sikkerhet og hvor vi kan lage dette. Tenke utenfor boksen.

For å svare på spørsmålet om risiko, og diskutere kommentarene i spørsmålet rett over så tar jeg blant annet for meg 10 vanlige myter om kjernekraft – i en amerikansk sammenheng. USA er det landet i verden med desidert flest kjernekraftverk (ca 100 stykker), og derfor syns jeg det er et fornuftig utgangspunkt. De 10 mytene er:

  1. Amerikanere får mesteparten av sin årlige stråledose fra kjernekraftverk
  2. Et kjernekraftverk kan eksplodere som en atombombe
  3. Kjernekraft er dårlig for miljøet
  4. Kjernekraft er aldri trygt
  5. Det fins ingen løsning på de enorme mengdene med radioaktivt avfall som produseres
  6. De fleste amerikanere er negative til kjernekraft
  7. Et amerikansk «Tsjernobyl» ville drept tusenvis av mennesker
  8. Radioaktivt avfall kan ikke transporteres på en trygg måte
  9. Brukt kjernebrensel er dødelig i 10 000 år
  10. Kjernekraft kan ikke redusere hvor avhengige vi er av olje

 

 

PS: Basert på enkelte av kommentarene som kom under videoen (på facebook - link) så tror jeg kanskje neste Sunniva svarer må bli en slags «There’s no such thing as a free lunch»-spesial...:)

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Sunniva svarer: Thorium Q&A no 2

Hei dere 🙂 Jeg er i feriemodus om dagen, og det blir derfor litt tynt med innlegg herfra - beklager det, samtidig som jeg ikke beklager at jeg er på hytta (på Herføl) med Lise, og bare slapper av og koser meg maks. Været er fremdeles alt man kunne bedt om, og jeg bare nyter.  I morgen kveld kommer Anders utover også, og da blir det om mulig enda bedre ♥

Her kommer del 2 av "Sunniva svarer" om thorium og kjernekraft og andre relaterte spørsmål. Ikke sjans for at jeg ble "ferdig" med alle spørsmålene denne gangen heller... Ikke at det er noe poeng - jeg får stadig flere spørsmål, og det er helt supert! Keep them comin'!

Denne gangen svarte jeg på følgende spørsmål:

  1. Kan Thorium bidra til bedre brenselsbrenning?
  2. Hvilken kr verdier kan et eventuelt gjennombrud bety kommersielt?
  3. Kan vi leve av dette "etter olja"?
  4. Hvorfor snakker ingen i miljøbevegelsen om fordelene og potensialet ved thorium?
  5. Hvor står Thor Energi sin forskning oppi dette med at Halden legges ned?
  6. Mer om thorium og våpen – hvorfor går det ikke/hvorfor er det vanskelig?
  7. For at en atombombe skal eksplodere, hva er det som må til? Jeg ser at man må få uran/plutonium til å overgå den kritiske massen, men holder det alene å kjøre sammen to mindre stykker uran til en større? Eller må man også fyre av et nøytron slik at kjedereaksjonen starter?
  8. Man kan lage bomber både av uran og plutonium, men er det noe prinsipiell forskjell i de to typer bomber bortsett fra selve stoffet?
  9. Vet du hvordan vi kan nå fram til skeptikere, politikere, næringsdrivende og andre med budskapet?

Forresten så var jeg også denne gangen bittelitt usikker på om jeg var på eller ikke, så det første minuttet kan du godt spole over 😉

 

Jeg skal komme med en ny livesending om thorium (og andre temaer om kjernekraft og våpen og energi og sånn), men så lenge det er ferie, er jeg ikke sikker på når det blir... Jeg kommer selvsagt til å si i fra på Facebook-siden min på forhånd, så lik den gjerne, for å få med deg Live-sendinger, og beskjed om når jeg har skrevet nye innlegg, eller deler andre ting jeg syns er spennende, HER.

Ut i fra responsen på de to videoene jeg har laget så langt tenker jeg at dette er noe jeg vil gjøre fast, men det blir først etter sommeren. Trooor onsdag kan være en god dag for en "Sunniva svarer"-spalte 🙂

 

8

Publisert 8 kommentarer til Kjære kameranerd (dvs, du som kan minst 5 sekunder om kamera), jeg trenger din hjelp!

NÅ holder det! Siden jeg fikk min første smarttelefon i 2013(?) har jeg tatt alle bilder til bloggen med telefon. Før det var det et gammelt, arvet digitalkamere (les: ekstremt gammeldags og dårlig kvalitet). Bildekvaliteten har derfor aldri vært den som har stått i hovedfokus her inne på bloggen.

Ikke det at jeg tenker at hey, nå skal jeg lage bilde/kamerablogg, men jeg har kommet til den erkjennelse at jeg trenger et dedikert kamera. Mobilkamera er ikke nok. Og siden jeg ikke kan 5 sekunder om kamera, så er jeg altså veldig åpen for alle mulige råd og tips.

På ønskelisten står dette:

♥ God pris. Det betyr både "mye for pengene", men også "ikke dyr" (altså, det er jo en "mye for pengene" hvis du får kamera til verdi 150 000,- for 50 000,-, men jeg ønsker altså ikke å bruke 50 000,- eller noe i nærheten av det på kamera... )

♥ Enkelt og greit. Jeg må komme raaskt og enkelt i gang med å ta bilder, samtidig som det må være mulig for meg å utvikle meg på å ta bedre bilder. Hakket mer avansert enn kameraet på iPhonen, altså - men ikke så mye mer avansert 😉

♥ Lett og nett. Det beste kameraet er det du har med deg, så det må være av sånn størrelse at jeg alltid velger å ta det med meg.

♥ Video. Jeg vil videoblogge - for meg betyr det ca 15 minutters snakk inn i kamera som står stille.

♥ Superenkelt å overføre bilder til MAC og mobil. Ferdig snakka - dette er viktig for å kunne bruke det til SoMe 🙂

Så da bare krysser jeg fingrene for at det er noen kameranerder (eller andre) der ute, som bare brenner etter å gi meg tips. *krysserfingrene*

Publisert Legg igjen en kommentar til Dr. Rose-jubileum, og thorium-brenselssyklusen (påskekrim del 4)

I dag er det nøyaktig ett år siden jeg forvarte doktogradsavhandlingen min, og på denne tiden den 29. mars 2017 hadde jeg fått beskjed om at komiteen godkjente disputasen min (og jeg var så absurd lettet at jeg tror ikke jeg kan forklare det en gang). Det passer derfor ekstra godt at vi har kommet frem til "hvorfor thorium?" i føljetongen her, og hvis du har lyst til å se hva jeg snakket om på prøveforelesningen for et år siden (temaet her har ikke å gjøre med eget forskningsrabeid, så ikke bli forvirret over at det ikke er noe thorium i denne filmen 😉 ) kan du se filmen her - eller scrolle litt lenger ned, til dagens episode:

Greia med thorium, DEL IV

Thorium-brenselssyklusen - hvorfor thorium?

Thorium, grunnstoff nummer 90, er et svakt radioaktivt materiale vi finner i naturen, som ble oppdaget i Norge i 1828 av den svenske kjemikeren Jöns Jacob Berzelius. Berzelius oppkalte det nye grunnstoffet etter tordenguden Thor. Det er estimert at Norge har mer enn 100 kilotonn thorium - som utgjør en betydeliog andel av den totale mengden av de globale reservene, på ca 3 megatonn. Thorium fins i små mengder overalt i jordskorpen, med gjennomsnittlig konsentrasjon på 10 ppm. Det betyr at thorium er 4 ganger mer vanlig enn uran.

I naturen er thorium et monoisotopisk grunnstoff - det betår kun av den ikke-fissile isotopen thorium-232, som enkelt kan gjøres om til den fissile uran-isotopen uran-233. Thorium er altså et fertilt materiale. Thorium-brenselssyklusen starter med at thorium absorberer et nøytron, som dermed henfaller til protaktinium-233, og deretter viodere til uran-233:

n+Th-232 --> Th-233(beta-minus, 22 minutter) Pa-233(beta-minus, 27 dager) U-233

Uran-233 er den kjernen som faktisk spaltes etter å ha bli truffet av et nøytron, og den er dermed hovedansvarlig for den energien som frigjøres i throium-baserte brensel. Den tilsvarende prosessen i uran-brenselssyklusen er den fertile uran-238, som fanger inn et nøytron, og blir omdannet til fissilt olutonium-239:

n+U-238 --> U-239(beta-minus, 24 minutter) Np-239(beta-minus, 2.4 dager) Pu-239

I figur 4 kan man se at grunnen til at det går an å si at thorium er et "bedre brenselsmateriale" enn uran er på grunn av de kjenrefysiske egenskapene til uran-233 - som er helt fantastiske! Antall nøytroner som blir frigjort per nøytron som absorberes (Eta) er høyere i det termiske området enn for plutonium-239, og antall kjerner som absorberes sammenliknet med de som fisjonerer (når de treffes av et nøytron - Alpha), er lavere i det termiske området enn for plutonium-239.

Dette betyr at det produseres mer nytt fissilt materiale når thorium er den fertile isotopen enn når det er uran-238 (i det termiske nøytron-området). I tillegg blir det produsert mindre langlivet avfall med thorium-232 som den fertile isotopen enn uran-238, siden uran-233 oftere fisjonerer når den treffes av et nøytron enn plutonium-239. Det er også nødvendig med mange flere nøytroninnfangninger etter hverandre for å lage et transuran - 5 versus 1.

Denne føljetongen er ikke helt over ennå, men det blir ingen ny episode i løpet av de neste dagene; i morgen tidlig-tidlig setter Anders og jeg oss nemlig på et fly til Roma, og der skal vi slappe av og kose oss de neste dagene ♥

God påske til alle fine lesere! 

1

Publisert 1 kommentar til Snapchat
Dear dear readers!
I´m so sorry about my "not being as active as I really want to"-behaviour here at det blog these days, but I´m trying to be a good PhD student and a good mother and prepare talks and fix the apartment and everything...and of course there's something about my internet connection at home these days - meaning, there is no internet for me there (Anders' Mac is fine, but suddenly it's not possible for me to connect) :/

-----------------------------------------------------------

Anyway; hope you understand, and please follow me on Instagram and Snapchat - I've just started to "figure out" Snapchat (haha), and I'm sharing pictures from everyday life at the University (and then some - Alexandra, for example 🙂 ).

I'm @sunnivarose on Insta and Snap, of course 😉

Publisert Legg igjen en kommentar til Sushi and Nuclear

Happy Saturday everyone! I suddenly remembered that I haven´t shared the English version of Sushi and Nuclear on the blog... 

Nuclear. A lot of people find the word scary, almost nobody knows what it means. Enter girly blogger and nuclear physicist Sunniva Rose. Sushi and Nuclear is a soft, poetic and personal introduction to the world on a subatomic level. A mixture of tiny atoms and big bombs, physics and femininity. 
Sushi & Nuclear is a 12 minutes documentary made by Norwegian production company Bulldozer Film in co-production with Bacon.

The English version of the film is HERE, and for those of you that haven´t seen the Norwegian version yet - HERE it is! Enjoy 🙂

---------------------------------------------------------------------

Also remember Big Bang, tonight at NRK1, at 7:55 PM.