Hopp til innhold

Etter at jeg skrev om denne foholdsvis tøffe uken fikk jeg flere kommentarer og tips til hva man/jeg burde gjøre for å holde hodet over vannet. Alt var ting jeg egentlig visste fra før, så jeg trenger ikke teste det ut for å vite at det er bra tips. Derfor samler jeg de sammen og deler med deg som leser, med én gang. Jeg kom jo ikke på disse selv, så kanskje ikke du har gjort det, heller 😉

  1. Sov nok. Og "nok" er mer enn veldig mage tillater seg... Ikke at jeg skal stå her med pekefingeren og si at "hvis du ikke sover 8 timer hver natt så får du ikke nok søvn", men min erfaring er at det er greit å minne seg selv på at for de aller fleste så ligger "nok søvn" mye nærmere 8 timer hver natt, enn 6 timer hver natt - bare nevner det 😉 (Selv fikk jeg ikke langt unna 8 timer i natt, og dét var virkelig himmel.)
  2. Spis nok. Og godt. Det er så lett å gå rett på junkfoodsmellen når man har et timeplan som gjør at du får høyere puls bare av å se på de tingene du faktisk MÅ få til i løpet uken, men ikke gjør det. Skal du prestere er kosthold i alle fall viktig - og det ghelder like mye om du skal prestere mentalt, som hvis du skal prestere fysisk. Hjerneføde ♥
  3. Ta 2-minutterstidstyvene med én gang. Dette tipset fikk jeg for noen uker siden, og jeg innførte det som regel med én eneste gang; altså at alle disse små "dumme" oppgavene, som typisk tar veldig kort tid å gjøre (2 minutter, feks) er det best å bare gjøre unne med én eneste gang! Jeg har gått rundt og latt "husk å sende Y en melding om Z", feks, henge over meg hele dagen i alt for lang tid, og probløemet er at selv om selve handlingen kun tar 2 minutter, så blir det liggende som sånn bakgrunnsstøy for hjernen frem til du har gjort det - plutselig så har det på en måte stjålet mye mer enn hjernekapasitet tilsvarende 2 minutter... Men det er det altså slutt på for min del, og det anbefales!
  4. En halvtime av gangen. Hvis du blir svimmel av å se på ALT DU SKAL GJØRE de neste dagen, så hold fokus på den neste halvtimen - en og en halvtime av gangen. Og fokuser heller skikkelig i den ene halvtimen. Da blir ikke alt så overveldende, pluss at jeg syns det er lettere å overbevise meg selv om "fullt fokus i 30 minutter, nå, Sunniva". Det som uansett er helt sikkert er at du får ikke gjort mer ved å prøve å tenke på alle de hundre tingene du må gjøre på én gang 😉
  5. . Dette tipset passer kanskje ikke alle, men for meg så er det viktig å få beveget meg, og dessuten får jeg ofte "tømt hodet", og tenkt nye tanker når jeg er ute og rusler. Så å gå fra A til B skal det mye til at jeg tar vekk (jeg gikk hjemmefra og opp til nydalen - ca 15 minutter - i dag, feks, og jeg er sikker på at jeg "får" mer tid av det enn jeg taper, fordi jeg tenker så bra da)! Men så er det jo viktig å ikke glemme alle de geniale tankene man får når man går, og da er "notes"-appen rett og slett gull! I dag kom jeg på flere ting som jeg måtte skrive ned på vei til Nydalen, og så bare sendte jeg de så kom i mailboksen min. Jeg kom på flere ting på samme tema også, og nå er resulatet en mail som har gått tre ganger frem og tilbake til meg selv, og jeg kommer IKKE til å glemme det 🙂
  6. Working your ass off-hair dos. Dette er noe jeg skrev om her på bloggen i innspurten av doktorgraden; selv om man er i en periode der du ikke har tid til "noe annet" enn å jobbe, så kan det hende du vil føle deg fresh allikevel - eller kanskje du må, fordi du skal i møter eller hva nå enn. Da er det to ting som gjelder for håret: Tørrshampoo og "messy frisyrer", som du kan sove med - messy bun, og messy braid!

Så er det to ting jeg har tenkt på, som i og for seg henger sammen med det siste punktet - om å se fresh ut og føle seg vel, når du egentlig ikke har tidt. Jeg "må" sminke meg, og jeg bruker jo mye tid på det; en halvtime 6 ganger i uken er jo faktisk 3 hele timer som kunne vært bedre brukt - i alle fall i et tett skjema. Så nå lurer jeg veldig på om jeg rett og slett skal få satt på vippeextensions, og finne en god selvbruner for ansiktet. Det er to ting som kan hjelpe veldig for at man føler seg ganske fresh uten å gjøre så mye mer enn å vaske ansiktet om morgen - me like 🙂

Som nevnt øverst så er disse tipsene på mange måter selvsagte, men det er helt bevisst. Jeg syns nemlig ofte sånne tips kan blir alt for detaljerte; typ " du må bare lage denne typen plan og bruke tre forskjellige fargekoder for forskjellige *settinnnoe*, kryss ut, jobb akkurat 38.5 minutter og ta 3 og 3/4 minutt pause der du puster dypt med øynene litt slapt igjen - altså ikke knepet"... Litt overdrevet, men du skjønner tegninga 😉 For meg er det i alle fall de 6 tipsene over som gjelder, og jeg håper de kan komme til nytte for andre og ♥

Bilde fra kveldens bankett på Rådhuset - det som var ekstra hyggelig var at Carina fikk en invitasjon ogsp, så ble det plutselig Rose-søstrene pluss Anders på bankett-tur ♥

Det er sånn det føles nå - ny uke som har startet med et skikkelig smell. Det er egentlig bare bra, men nå er jeg sliten... Jeg har vært på insspilling hele dagen, med TRY og The Film Agency, for å lage en liten film for Norconsult. 8-ish timer, alene foran kamera er slitsomt (og gøy - absolutt!). Det er liksom 8 timer med fullt fokus, og nå kjenner meg jeg rett og slett dødstrøtt. Ekstremt deilig å komme hjem til Anders, da, som dytter et glass rødvin inn i hånden min, og på forhånd har varmet opp gårsdagens chilirester ♥

Også var det dette med at ting klumper seg... Dette er en skikkelig "klumpe-uke"; og det er selvsagt kjempebra med tanke på Frilans-Sunniva sin business, men det må være lov å si at det hadde vært deilig om ting havnet litt mer spredd utover, da. Resten av uken min ser slik ut:

  • tirsdag: Møte med NOx-fondet på dagen, Kavlibanketten på kvelden
  • onsdag: Foredrag om 10 grunner til at jeg elsker kjernefysikk, på Chateau Neuf (som nevnt før: Åpent og gratis for alle som vil se 😀 )
  • torsdag: Jeg leder NOx-fondets 10-årsjubileumskonferanse. Det varer hele dagen, og så setter jeg nesen rett opp til Nydalen og Egmont for mer videoredigeringskurs på kvelden
  • fredag: Mulig intervju om thorium, i forbindelse med en internasjonal thoriumkonferanse...disse detaljene får jeg finne ut av når alt det andre er skikkelig på stell 😉
  • generelt så må jeg dytte inn tid for å jobbe med LØRN.TECH-podcasten jeg lager med (blant andre) Silvija, og ikke minst må jeg SKRIVE!

Her er det ikke så mye rom for hverken feilsteg eller pust i bakken, men det skal gå. Og som sagt, så kan jeg jo ikke klage heller, på at jeg har masse å gjøre. Heldigvis er jeg så å si ferdig med onsdagens foredrag, så jeg kan bruke mesteparten av både tirsdag og onsdag til konfransier-forberedelser 🙂

Og, kjære dere, beklager på forhånd hvis jeg ikke får til å levere på bloggen her - jeg lover at jeg skal prøve så godt jeg kan ♥ Nå er jeg bare sykt fornøyd med at jeg hopper i dusjen rett etter å ha trykket på "publiser"-knappen oppe i høyre hjørne, her 😀


Andre som har en slitsom uke foran seg? Noen gode tips til hvordan holde hodet godt over vannet? 😉

Visste du Norge deler ut Kavliprisen?

Kavliprisen er som en Nobelpris - en forskningspris, altså, og den deles ut i fagene Astrofysikk, Nanovitenskap og Nevrovitenskap. I år går prisen i astrofysikk til Ewine van Dishoeck, som har jobbet med å svare på spørsmåle om hvordan stjerner lages, og videre planeter, og dermed liv. I nanovitenskap går prisen til de som har funnet opp "CRISPR", som gjør at vi faktisk kan gå inn og forandre helt spesifikke DNA-sekvenser - designe DNA, liksom. Det er Emanuelle Charpentier, Jennifer A. Doudna, og Virginijus Šikšnys som deler denne prisen. Og prisen i nevrovitenskap går til A. James Hudspeth, Robert Fettiplace, og Christine Petit, for å ha  funnet ut av hvordan øret vårt gjør om lyd til elektriske signaler i hjernen. All denne forskningen er jo sykt kul! 😀

Grunnen til at jeg nevner dette akkurat nå er at årets Kavlipiser deles ut her i Oslo neste uke! Eller, heter det "årets" når det bare skjer annehvert år? Det er i alle fall i år, neste uke de deles ut, og så er det det 2 år til neste gang 🙂 I år er jeg så utrolig heldig at jeg har blitt invitert både til Kavlibanketten i Rådhuset - sammen med vinnerne, og Statsminister og Kongehus (hvis de har tid), OG til forskningsjournalistmiddagen i Det Norske Vitenskapsakademi, allerede i morgen!

Det som gjør det hele enda mer stas er at lillesøster, Carina også er invitert (og skal 😉 ) på middagen i morgen, og på tirsdag, når banketten er, får jeg ha med meg Anders 🙂 Jeg må jo bare innrømme at jeg syns det er veldig stas å få lov til å dra på begge disse to middagene, da. Bildet under er fra banketten for to år siden - jeg syns Anders er utrolig kjekk i smoking (det blir smoking i bryllupet óg) ♥

Jaja, noen ganger er det all right å være frilans-forskningsformidlerinfluenser og sånn, selv om det økonomisk er mindre lukrativt enn mye annet... Feks ville jeg slitt med en bot på 100 000,- slik en større (ikke forskningsformidler-)influenser fikk i går, men jeg blir nå i alle fall invitert på dette. Ja, jeg syns selvsagt det er gøy, og en anledning til å pynte seg og alt det der, men enda mer så føler jeg at det arbeidet jeg gjør blir sett og anerkjent. Dét er ikke så dumt .


Nå skal Anders og jeg dele en flaske Cava (dvs når han kommer hjem fra jobb - han skal v isst dra snart 😛 ). Jeg har fått tre nye oppdrag denne uken, så det er bra, og Anders er flink til å passe på at vi må feire, så da skal vi altså feire litt ♥

HER kan du lese mer om Kavliprisen 🙂

Hei bloggen, og hei du som leser 🙂

I dag har det virkelig gått skikkelig slag i slag; det startet med et møte med Kikora på grünerløkka klokken ni, så var det å henge over tastaturet og skrive så tastene ble seige (eller hva som er dagens digitale ekvivalent til "så blekket sprutet"), mens jeg innimellom fikk hevet i to vaskemaskiner, hengt opp den ene, og tømt oppvaskmaskinen (pluss nesten fylt den igjen - Anders fikk heldigvis fullført den nå nettopp), deretter måtte jeg ut og finne en minibank fordi Alexandra og Andrea skulle passe hverandre nå i kveld, mens jeg var på kurs og Anders var på jobb (møte - viktig å være med på). Da Andrea dukket opp litt over fire var det bare å få sørget for å gi skikkelig beskjed til jentene om hva de skulle gjøre mens de var alene (de fikk blant annet penger for å gå og kjøpe seg pizza - gjett om dét er stas...:D ), og så komme seg avgårde. Jeg skulle på videoredigeringskurs hos Egmont, og må si jeg gleder meg veldig til å komme skikkelig i gang med å lage videoer til dere ♥ Vel hjemme igjen så skulle Andrea følges hjem (jeg er så glad for at lillesøster har flyttet til å bo i gåavstand til oss), hjem og lese for Alexandra, så forberede morgendagen, og NÅ sitter jeg ved spisebordet med et glass vin, og skriver ned dagens tanker 🙂

Puh...

Men tilbake til starten av dagen: Jeg var tidlig ute til det møtet jeg startet dagen med, og hadde en halvtime der jeg bare satt og drakk kaffe, noterte og planla ting og tang, og tittet på og lyttet til mennesker rundt meg på cafeen. Da overhørte jeg en diskusjon ved nabobordet, der en sa til en annen:

Nå har det jo blitt sånn at du kan ikke stole på legemidler lenger! 

Videreført med argumenter som at de tjener penger på det...

Bare for å si det helt klart (jeg hadde nesten lyst til å gå bort til bordet og si det, men jeg prøver stort sett å ikke oppføre meg alt for rart heller): Nei, det er virkelig IKKE sånn at du stort sett ikke kan stole på legemidler! Stort sett KAN du stole på legemidler (her kan det sikkert være forskjeller mellom land, så la oss holde oss til Norge nå). Den "logikken" om at folk tjener penger på å lage medisiner, som om at det er galt,  gjør meg så sint, og den er potensielt ordentlig farlig...

For, ja, alle som er profesjonelle tjener penger på at folk trenger/vil ha tjenestene våre. Eller mener du at hvis du kan noe så skal du ikke tjene penger på det? Rørleggere "tjener penger på at doen din ikke funker", bonden "tjener penger på at du er sulten", leger "tjener penger på at du er syk", og legemiddelselskapene "tjener penger på å lage medisiner".

Hvis Alexandra blir syk så vil jeg SELVSAGT til den fantastiske barneavdelingen på Ullevål eller Rikshospitalet, der legene SELVSAGT får betalt for den jobben de gjør. Eller, hvis du vil kjøre dustelogikk så tjener de penger på at barn er syke. Det er jo forsåvidt helt sant, og aldri i verden om jeg tviler et mikrosekund en gang på om Alexandra skal til legene som "tjener på at hun er syk", enn en ikke-profesjonell, som bare syns barn er søte vesener. Det kan jeg virkelig ikke skjønne at noen andre skulle ønske heller...

Så fins det helt klart unntak overalt, også legemidler, men det er derfor vi har strenge kontroller av feks medisiner før de blir godkjent som medisiner (merk: dette gjelder såkalt skolemedisin, "alternativ medisin" har ikke den typen kontroller, og de kan gjøre omtrent hva de vil - MYE tryggere, selvsagt *ironisk latter*). Og selv om det til og med kan skje at noe går igjennom streng kontroll, og faktisk allikevel ikke er bra, så er det mye mer farlig å la være å lytte til det legen forteller deg at du skal gjøre, enn å lytte, og ta de legemidlene du blir anbefalt. Og du? Anekdoter er anekdoter; om du har et moteksempel så betyr ikke dette at det jeg sier er feil ♥


Det handlet faktisk litt om nettopp legemidler som du KAN stole på(!) på instastorien i dag også - nærmere bestemt HPV-vaksinen. Jeg fikk respons om at vi som er for gamle til å få vaksinen, og det vel for det meste uansett er "for sent" må passe på å ta celleprøve jevnlig. Det er selvsagt sant! #sjekkdeg - ta celleprøve ♥

1

I dag hadde jeg ny Live-sending på Facebook - Sunniva Svarer no. 7, og det ble en skikkelig "Tsjernobyl spesial", faktisk 😛 Jeg snakket blant annet om hvordan kjernekraft virkelig er en utrolig sikker måte å produsere energi på (ingen annen energiproduksjonsmåte tar færre liv enn kjernekraft - inkludert Tsjernobyl-ulykken!), og ikke minst om hvordan Tjsernobyl-ulykken skjedde.

Mens jeg satt og snakket om Tsjernobyl, og da spesielt tiden etter ulykken (man har laget en slags no go-sone rundt kraftverket, der det ikke er lov å bo, og der stortrives blant annet dyrelivet), kom jeg på dokumentarfilmen "The babuskas of Chernobyl". Denne handler om eldre damer (babushkas) som nektet å flytte etter ulykken (eller flyttet tilbake til no go-sonen), og som lever der den dag i dag. Jeg anbefaler å se denne for å få et blikk på innsiden av sonen, og at kanskje ikke stråling nødvendigvis er det verste for et menneske (innenfor en viss grense, selvsagt). Link til hjemmesiden til dokumentaren HER, og traileren ligger rett under teksten her 🙂

Ellers måtte jeg nesten konkludere med at for naturen ser det ut til at mennesker er en større trussel enn radioaktivitet og stråling (igjen, innenfor en viss grense). For å få et litt mer nyansert forhold til temaet stråling må du se dokumentaren "The Most Radioactive Places on Earth". Du kan se hele saken, gratis på Youtube:


Jeg har livesending på Facebook-siden min hver onsdag, i utgangspunktet klokken 15 (hvis det ikke skjer noe helt spesielt den dagen) - still gjerne spørsmål til denne allerede nå. Det må absolutt ikke bare være kjernekraft-spørsmål ♥

9

Ja, da har lille, fine Panter-pus bodd hos oss i 10 dager allerede, men det er kanskje ikke riktig å kalle oss katteeiere allikevel...? Hmm, det er vel vi som blir eid av katten, så kanskje det burde være "10 dager som katteeiendom"? 😉 Vi liker å ha fått en liten sort og myk eier her hjemme, da - uansett om vi er eiere eller eiendom ♥

Jeg er ikke i noen posisjon til å late som om jeg er noen ekspert på katter ennå, men jeg må allikevel bare fortelle om noe som skjedde her om kvelden, for å advare andre katteeiere. Denne lille hendelsen satte nemlig en støkk i både Anders og meg:

Panter er jo nå ca 13 uker gammel, og er selvfølgelig veldig nysgjerrig og leken. Han elsker å jakte og hoppe og fange; fjær, kongler, pappesker, papir, fingre, neser, (brystvorter *au!*), garnnøster, ja, dere skjønner tegninga 🙂 Vi leker selvsagt masse med ham, men det er jo veldig fristende å henge opp leker som gir ham mye stimuli uten at vi er en aktiv del av leken hele tiden. Så det gjorde Anders her om dagen - hang opp et lite garnnøste i taket, i perfekt høyde for Panter til å hoppe og slå og fange mellom potene. Jeg trodde først at det ikke var et skikkelig nøste, men faktisk en hard klump av garn med en løs trå - om dere skjønner? At det ikke kunne rulle ut, i alle fall, da. Det viste seg å være feil.

Mens jeg var på kjøkkenet, og Anders var litt til og fra, drev Panter og lekte. Jeg hørte han hoppet og krafset og hoppet og hoppet. Etter en stund kom det et maju fra ham, så masse mer hoppe/krafse/rullelyder, og jeg tenkte ikke noe mer på det. Så kom det et mjau til - denne gangen høyere. Anders kom plutselig løpende: Garnnøstet hadde rullet ut, og i leken hadde en ledning blitt dratt ut av støpselet. Dermed hadde Panter klart å vikle seg totalt inn i tråden, og ledningen gjorde at garnet på en måte ble låst. Han var viklet inn fra oppe ved forpotene og ut til haletippen, stakkars. Heldigvis at han ba om hjelp...

Da vi kom til så ble han helt rolig, strittet overhodet ikke i mot, og lot seg vikle ut - det var jo litt hyggelig oppi det hele. Han ser ut til å ha full tillit til oss allerede ♥ Så til andre katteeiere: Vær veldig obs og skeptisk, og tenk worst case scenarier. Ikke heng opp leker når du ikke er hjemme, og kanskje man bør gjemme bort leker med lang trå som de lekne små kan vikle seg inn i - heller spare disse lekene til du kan være med sammen med katten 🙂 Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde gått hvis vi ikke hadde vært hjemme når dette skjedde :/

Det var advarselen, nå spørsmål:

  1. Kan katter få noe melk? Jeg var sikker på at katter absolutt ikke skulle ha kumelk, og at dette er nesten like lite bra for dem som det er for pinnsvin, men så leste jeg i en kattebok jeg kjøpte til Alexandra at katter kan få litt melk innimellom for å kose seg med. Men det var flere ting som sto i den boken som jeg stusset litt over, så jeg lurer på om det kanskje ikke akkurat var verdens beste bok...og jeg spør dermed om dere kanskje kan mer om katter og kumelk *krysserfingrene*
  2. Hvor sosiale er egentlig kattunger/katter? Altså, jeg er oppvokst med katt, men jeg var jo liten da vi hadde kattunge, og husker dermed ikke hvordan det faktisk var. Saken er at Panter følger oss tett når vi er hjemme; han ligger i skrivende stund og sover på stolen ved siden av meg, og hver eneste natt kommer han og legger seg i sengen sammen med oss. Der blir han helt til vi har stått opp, uansett når det er. Spørsmålet er om dette er noe han gjør nå, fordi han er kattunge, og sånn er kattunger, liksom, eller om han rett og slett er en veldig sosial katt? Begge deler er kjempehyggelig - men hvis vi kan forvente at han kommer til å fortsette å sove hele natten i sengen vår syns jeg det er så utrolig fint ♥

I morgen skal vi forresten til veterinæren, da skal Panter få vaksine (nr 2) og ID-merkes. Ikke at han skal ut på veldig lang tid ennå, men like greit å få det unnagjort 🙂

 

Hei dere 🙂 Forrige uke nevnte jeg at jeg skulle holde foredrag denne uken - nærmere bestemt i morgen. Dette foredraget er blitt flyttet en uke, så det er NESTE onsdag (den 5. september) at jeg skal snakke på Chateau Neuf i Oslo.

Dette foredraget er gratis og åpent for alle, og passer for så å si alle også (kanskje ikke små barn 😉 ), og tittelen er 10 grunner til at jeg elsker kjernefysikk - fra Tsjernobyl til klima og miljø, og hvor kommer vi egentlig fra.

Kl 16:15 går jeg på scenen, prater i ca 45 minutter, og hvis du har lyst til å diskutere etterpå så er jeg helt med på dét 😀 HER er Facebook-eventet.


 

Dette bildet har selvsagt ingenting med tema å gjøre, men jeg satt og bladde på kameraet, og der dukket det opp. Bildet er fra den kvelden Anders hadde gjort ferdig doktoravhandlingen sin; han kom, som dere kanskje husker, hjem litt etter midnatt, og da var jeg og Julie klare for å feire ♥

Det er noen blogger jeg leser ganske regelmessig, og ikke minst er jeg interessert i kommentarfeltet på en del blogger. Her en gang i løpet av helgen så var det en diskusjon om ugress og ugressmiddel i en av blogg-kommentarfeltene jeg var innom - og det var standardutsagnene som kom:

Bruk salt! Det gjør jeg, og det er myyyye bedre enn sånne farlige ting som du kjøper på hagesenteret.

Bruk natron!

Eddik er tingen! Det er naturlig...

Alt mulig som skal fungere - og som forsåvidt sikkert gjør det også. Det er ikke det at jeg tviler på effekten, nødvendigvis, men det er denne ideen om at du heller skal finne noe i kjøkkenskapet (naturlig!) enn å bruke et middel som er spesialutviklet for nettopp det å drepe ugress - det skjønner jeg ikke helt.

Greia er: Hvorfor skulle det være mye bedre å bruke salt, feks, enn ugressmiddel? Ugressmiddel som er utviklet for å effektivt drepe nettopp det som skal drepes, men kanskje skåne planter og små dyr som ikke skal drepes. Altså, jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen: Jeg HATER ordet "naturlig".

Det naturlige bordsaltet vi spiser hver dag, består av natrium og klor - natriumklorid. Og vi trenger salt, men absolutt ikke (for) mye! En dødelig dose for natriumklorid (vanlig salt) er ca 3 gram per kg kroppsvekt. Det betyr at 210 gram er nok til å ta livet av en voksen person på 70 kg. Med andre ord: Når du kjøper en kg salt (som man gjerne kan gjøre) så er det i alle fall nok til å drepe en hel familie. Jeg bare nevner det, liksom. Så det er jo ikke sånn at bruk salt til å drepe ugressmiddel fordi det er ikke farlig - hele poenget ER jo faktisk at det skal være farlig.

Er greia at fordi vi kan spise det så er det bra? Jeg skjønner ikke det... For det første så er det altså ikke så mye salt som skal til før det er ordentlig farlig også for oss, og dessuten så er det vel ikke så relevant hva vi kan spise/drikke med tanke på hva som er bra for andre ting i naturen. (Ku)melk er jo et ganske fint eksempel på akkurat dét: Superbra for kalver, ganske bra for mennesker, direkte farlig for pinnsvin.

Når alt dette er sagt så har jeg ikke sjekket hvor bra eller dårlig det er å bruke salt til å drepe ugress. Poenget er at det er INGEN logikk i at fordi det er bra for oss i bittesmå doser så er det en fornuftig ting å bruke til å drepe ugress med. Og det funker jo tydeligvis; dreper ugress - og antageligvis en god del andre ting i samme slengen :/


Ellers har jeg vært i Moss i dag, og snakket for Havarikommisjonen. Jeg gikk for "kunstig intelligens", aka. briller, og leopardstilletter. Brillene tar jo ting veldig "ned" med én gang, og frisyren jeg gikk for var ikke veldig prangende (en litt løs, lav hestehale), og dermed kunne jeg ta det såpass "opp" som jeg ville med skoene - følte det ble bra ♥

2

Denne helgen har gått veldig fort, føles det ut som... Det har gått i to ting: Foredragsforberedelser, og teatertur med Charlotte i går ♥ Vi så Book of Mormon, og det var like fantastisk som vi har hørt at det skulle være. Har du ikke fått sett denne hysteriske musikalen ennå, så anbefaler jeg virkelig at du skaffer deg billetter. Har hørt fra mange at dette er en musikal du elsker, selv om du egentlig ikke liker musikaler.

Ett, nei, vent, to(!) glass Champagne rakk vi også før forestillingen 😀 Baren på toppen av Grand Hotel var det perfekte stedet for et glass i går ettermiddag med solen som varmet igjen.

Ellers har altså helgen blitt brukt til å lage et helt nytt foredrag, som jeg skal holde for Havarikommisjonen i morgen. Jeg er på langt nær ferdig, så heldigvis at Anders har lovet å plukke med seg take away på vei hjem etterpå. Jeg craver Cola og thai-mat, men har null tid til å lage noe som helst akkurat nå...så, ville bare si hei, og god søndag, og så snakkes vi mer i morgen ♥ Jeg tenker blant annet å gi en update på iGlow vippeserum en gang i løpet av uken - kanskje i morgen, hvis jeg rekker 🙂

2

Som jeg så vidt har nevnt her inne på bloggen så driver jeg på med å lage en teknologilæringspodcast sammen med Silvija Seres (og andre). I dag har vi hatt den aller første innspillingen; med publikum hadde vi to først en samtale om dagens tema som var Virtual Reality og Augmented Reality (utvidet virkelighet), og så var det 8 samtaler med forskjellige eksperter Ekspertene var folk som faktisk jobber med akkurat denne teknologien, som gründere, innen forskning, spill, business... For de som følger meg på Instagram så kom det frem at jeg var over middels nervøs i går kveld, men heldigvis kom jeg dit at jeg følte meg ferdig med forberedelser, og jeg fikk sove godt, og var dermed så klar som jeg kunne få blitt i dag 🙂


Aleksander Langmyhr er CEO og grunnlegger av Dimension 10, som lager VR for folk som bygger ting; altså oljeplattformer, båter, bygninger... Og det er jo faktisk genialt, for når du skal bygge et eller annet så trenger du jo å se 3-dimensjonalt hvordan det blir - og det beste er jo hvis du kan gå rundt på (og inni) bygningen - feks oljeplattformen - og se ordentlig hvordan det er. Til dette er VR faktisk helt åpenbart 😀  Han lovet meg forresten at jeg skulle få lov til å "besøke" en oljeplattform, og dét har jeg tenkt til å følge opp! Jeg vet jo ikke om jeg noensinne får muligheten til å besøke en oljeplattform i den virkelige virkeligheten, men hvis jeg kan gå rundt på en oljeplattform i den virtuelle virkeligheten så sier ja takk til det.

Noe av det som er så sprøtt med VR er jo det at hjernen godtar de bildene og inntrykkene du blir utsatt for overraskende bra (det har jeg opplevd selv, ved at jeg har fysisk falt når jeg har prøvd å stå på ski i et VR-spill), så jeg er spent (positivt) på hvordan det er å gå rundt på den virtuelle oljeplattformen.

Anne-Lise Waal er CEO og CTO i Attensi, som bruker VR i eksponeringsterapi for folk som lider av PTSD eller sosial angst eller fobier eller andre ting. Her snakket vi igjen mye om dette med hvor utrolig lett hjernen godtar de bildene den blir utsatt for, selv om du rent logisk vet at du er trygt på et gulv i et rom... Hun fortalte om et eksperiment der folk (voksne, smarte, kompetente folk) hadde stått foran et stup i en virtuell verden, og fikk beskjed om å hoppe. Dette var en (liten) del av et jobbintervju. INGEN klarte å gjøre det. Så kom det tekst over skjermbildet, som fremdeles viste stupet, men der det sto ting som at "dette er helt trygt, du står på gulvet i et rom, og dette er bare et virtuelt stup" - da var det allikevel godt under halvparten som turte å gå utenfor stupet. Ganske sprøtt...

Silvija og Kai Reaves - jeg bare elsker dette bildet ♥

Grethe Viksaas 🙂

Torgeir Michalsen er også med på laget - her sammen med Renate Fossum.

Håvard Røste og Silvija.


"Hos oss" er selvsagt hos Folk Oslo ♥ 

På dette tidspunktet var jeg veldig spent - så vidt over i nervøs-kategorien, tror jeg, men jeg syns det gikk bra. Jeg hadde tross alt på meg disputas-Louboutinsene mine, så hva kan gå egentlig gå galt da, liksom? (Jeg mener, jeg kan jo ikke falle når jeg sitter...;) ) Selvsagt er det rom for forbedring, og neste gang skal vi nok prøve å starte enda tydeligere med å si noe om "hva er dette" - "hva er VR og AR, egentlig?"

Og neste gang vi skal prøve på det blir fredag den 21. september, når vi skal svare på "hva er biotek?". Kl 9-12 i lokalene til Folk i Torggata i Oslo 🙂


Så dette er det som har dominert min dag i dag 🙂 Har din dag vært fin? Enten svaret er ja eller nei så er det i alle fall sikkert at nå er det helg, og den er til for å nytes!