Hopp til innhold

16

Episode 3 er ikke hyggelig, det tror jeg alle som har sett den er enige i. Og det er vel heller ingen som prøver å så tvil rundt at det er svært lite hyggelig å dø som følge av akutt strålingssyndrom (dø av stråling, rett og slett). Helt kort om denne episoden så syns jeg den var veldig god, og det var mye mindre tøys i denne enn i nummer 2 - i alle fall fra et kjernefysisk perspektiv. Men jeg har selvsagt skrevet noen punkter denne gangen også 😀

God og enkel (ja, forenklet, men dog) oppsummering av professoren om akutt strålingssyndrom. Akutt strålingssyndrom er det du får når du har fått enormt store stråledoser til hele kroppen – av den typen du kun får hvis du ved et uhell går inn i et bestrålingsanlegg (skjedde på 80-tallet med en arbeider på Institutt for energiteknikk på Kjeller utenfor Oslo), er brannmann og ikke aner at brannen du slukker er det høyradioaktive innholdet i en kjernereaktor (Tsjernobyl der, ja), eller du blir lurt til å spise eller drikke noe veldig radioaktivt som dermed bestråler hele kroppen din fra innsiden (den russiske KGB-avhopperen Alexander Litvinenko ble drept på denne måten av, antageligvis, Putin i 2006).

Gruvearbeiderne kan ikke bruke vifter. Dette syns jeg var rart. Greia er tydeligvis at de ikke ønsker at gruvearbeiderne skal puste inn mer radioaktivt støv enn nødvendig, men så lenge de er der nede under jorden skjønner jeg ikke at det skal være noen særlige mengder med radioaktivt støv å snakke om. Det støvet som har havnet på bakken, som kom fra reaktoren, havner ikke plutselig flere meter nede i jorden. Det er nettopp dét som er grunnen til at det faktisk har noe for seg å grave opp det øverste jordlaget, og snu det, som de snakker om som noe de muligens kommer til å måtte gjøre. Kanskje de ikke fikk bruke vifter, og kanskje er det fornuftig – men jeg får altså ikke dette helt til å stemme... Hvis noen fine lesere vet noe mer om dette blir jeg kjempeglad for å høre mer! Forøvrig digger jeg gruvearbeider-karakteren – han er jo bare helt rå 😀

De lurer veldig på hvordan reaktoren kunne eksplodere - dette overrasker meg litt. Altså, ikke at de på kraftverket lurte - de var ikke faglige kompetente til å ha kontroll på denne reaktoren, men jeg ville tror at professorene kunne mer om denne. Det ble nemlig ikke oppdaget "ny fysikk" da ulykken skjedde; RBMK-reaktoren (den typen reaktor som var på Tsjernobyl, som kun har blitt bygget i gamle Sovjet – aldri i noe land utenfor) oppførte seg nøyaktig etter fysikkens lover da den gjorde det den gjorde. Saken er nemlig den at senest i mars 1986 (kun én måned i forveien, altså) ble det skrevet en britisk rapport om nettopp denne reaktortypen, fordi det var masse spennende med den – feks at den var veldig økonomisk på brenselet – og spørsmålet var jo om den skulle bygges i feks Storbritannia. Konklusjonen var helt tydelig: Ja, den har flere interessante sider ved seg, men den har noen store sikkerhetsmessige problemer, og kommer ALDRI til å bli bygget i vesten. Dette var (hovedsakelig) at reaktoren ble ekstremt ustabil hvis den gikk på helt lav effekt – som var det den gjorde den forferdelige aprilnatten – og konklusjonen i den britiske rapporten ble understreket til tusen. Men altså, fra fysikkens side så er det ikke veldig vanskelig å skjønne hvordan denne reaktoren fungerer (for de som er ekstra interessert så hadde RBMK-reaktoren en såkalt positiv void-koeffisient, men aller verst så hadde den positiv reaktivitetskoeffisient). Jeg har også snakket med folk her i Norge, som jobbet på reaktorene på IFE på 80-tallet, som selv sier de på sett og vis gikk og ventet på at det skulle gå til helvete med en av de sovjetiske reaktorene.  Så, som sagt, derfor stusser jeg over at de som blir fremstilt som eksperter i serien ikke skjønner noen ting av eksplosjonen. Men det kan jo stemme allikevel, da, at det til å begynne med var et så stort mysterium. Jeg gjetter på at det de beskriver når de påstår at de skrudde reaktoren av er at de trykket inn den (de?) kontrollstaven(e) som var trukket helt ut av kjernen. Problemet her var (i tillegg til dette med positiv void- og eaktivitetskoeffisient) at kontrollstavene, som er laget for å ABSORBERE nøytroner, og dermed stenge av reaktoren, hadde materiale helt nederst som gjorde det stikk motsatte. Så når denne/disse staven(e) ble dyttet inn i reaktorkjernen ØKTE varmeproduksjonen før den kunne SENKE den - et helt fullstendig latterlig galskapsdesign, som aldri har blitt konstruert hverken før eller senere, så vidt jeg vet. Spent på å se om de finner ut av dette i neste eller siste episode (jeg vil jo anta det) – de kom jo så vidt inn på dette med at de faktisk hadde drevet på med en test da ulykken skjedde, så mitt gjett er at i neste episode skjønner de at reaktoren ble skrudd helt ned på det nivået hvor den ble ustabil...

Du blir ikke radioaktiv selv av å ha fått en dose ioniserende stråling (radioaktivitet). Strålingen fungerer ikke som et virus du har blitt utsatt for, som du selv vil kunne smitte  andre med etterpå. Derfor stusser jeg litt over at brannmennene skal være så fryktelig radioaktive at det er farlig å gå inntil dem. Det kan hende de faktisk sa det til pårørende, men jeg tror ærlig talt at det viktigste er å prøve å beskytte dem mot infeksjoner, og å beskytte pårørende fra traumatiske opplevelser... For det er riktig at det er forferdelig å dø på denne måten, selv om jeg er litt usikker på om man faktisk blir seende sånn ut. Jeg har funnet bilder av brannmenn fra Tsjernobyl mens de er på sykehuset, og de ser ikke ut som på serien (de likner omtrent på Alexander Litvinenko, som altså også døde av akutt strålingssyndrom, omtrent som brannmennen). Men det kan jo selvsagt også bety at de ikke ble fotografert da de var på sitt verste :/ Hvis du googler "nuclear radiation burn" eller noe liknende, så skal jeg love deg at du finner mange, svært ubehagelige bilder, altså, men de bildene jeg har funnet (uten å bla igjennom alle bildene som er på Google) viser enten ofre etter Hiroshima/Nagasaki, og deres skader er ikke fra ioniserende stråling, men varmestråling - de har altså blir veldig stygt brent fra den intense varmen som lages i en sånn eksplosjon, og så er det en del bilder av rød hud (litt som solbrenthet) – ingen som likner som ser ut ti å være reelle ofre for akutt strålingssyndrom. Men jeg stusser altså litt over at de fremstilles som om at de er så radioaktive at de skal være farlige å stå inntil. Det kan jo være at de har pustet inn så mye radioaktive partikler, at disse faktisk sitter på innsiden av kroppen, og stråler ut, men jeg syns det er liiitt rart, og etter å ha diskutert det med min tidligere kollega Gry, så har vi ikke landet helt på dette her. Igjen: Hvis noen vet mer om dette så vil jeg gjerne høre!

Det som er sikkert er i alle fall at muligens så mange som 59 arbeidere (hovedsakelig brannmenn) døde av akutt strålingssyndrom. Jeg syns selv at store stråleskader er ekstremt spennende, skremmende og fascinerende, og jeg ble selv veldig overrasket da jeg skjønte at det faktisk var godt under 100 som døde som en dirkete konsekvens av stråling etter Tsjernobyl. Det er liksom ikke den følelsen man får når man snakker om denne ulykken med folk sånn generelt, men etter å ha lært veldig mye mer om stråling så begynte jeg gradvis å skjønne hvorfor det var sånn, og at det tallet faktisk ikke virker usannsynlig – kroppen kan nemlig tåle enormt mye, og selv en stor stråledose er ingen automatisk dødsdom. Så jeg tror jeg skal skrive mer detaljert om dette i et eget/egne innlegg. For en «stor stråledose» er ikke en stor stråledose – hvis du som leser dette har fått «en stor stråledose» norn gang så er det fordi du har tatt CT, liksom, og ikke noe som minner om det de første på Tsjernobyl fikk, men også disse fikk forskjellige doser, og de aller fleste overlevde jo faktisk… Altså, et eget innlegg, med nyansering i hva som svikter i kroppen ved forskjellige doser, tror jeg gjør seg. Og, nei, da, jeg glemmer ikke at jeg har lovet å skrive om metallsmak i munnen også – det kommer, men alt til sin tid… Nå i det siste så har jeg også prøvd å være flink å skrive på boken min, der det (sjokk) også handler om stråling og doser og Tsjernobyl og nøytronstjerner, så det kommer til å komme mer å lese – kors på halsen, ti kniver i hjertet 😉

God helg!

8

Hei fine folk! Jeg har ligget rett ut i et døgn nå, med dundrende hodepine fra ettermiddagen i går, og generelt vært kvalm og uvel, så jeg håper på tilgivelse for at det lovede innlegg nummer 2 om andre episoden av Chernobyl ikke kom i går 😉 Nå er formen mye bedre, selv om jeg fremdeles ligger ganske rett ut i sengen, men jeg er såpass at jeg er så lei av å ligge at jeg måtte kravle meg opp og skrive - her kommer dermed innlegget som lovet. NBNB: Dette er altså fremdeles om episode nummer 2, og ikke nummer 3, som kommer (har komme ut?) i dag. Hvis jeg orker så skal jeg se episode nummer 3 allerede i kveld, men jeg lover ingenitng...:)

Uran-235 beskrevet som en kule (pistolkule). Dette blir brukt som et bilde av profssoren på alt det uranet som har blitt sluppet av reaktoren: hvert uranatom er som en kule - den går gjennom alt, og akkurat nå er det (husker ikke tallet på hvor mange milliarder millarder) kuler i luften rundt oss. Her kan jeg velge å legge godviljen til, og si at dette illustrerer at professoren må forklare veldig fort, og overforenkle, og samtidig bruke et bilde som gjør at de som bestemmer skjønner alvoret - de er jo tross alt i utgangspunktet ikke spesielt interessert i å høre etter. Så, hvis det er det som er meningen med "forklaringen" på uran så er det helt ok, men faglig sett så blir det veldig feil. Og grunnen til at jeg reagerer litt er at veldig mange er veldig redde for uran, og tror at uran er fryktelig farlig. Saken er at uran er veldig svakt radioaktivt, og det kommer seg ikke veldig langt av gårde, så sånn sett er jeg uenig i at et uranatom er som en kule. En annen grunn til at kuleanalogien ikke er helt oppe og nikker er at ett atom ikke er farlig, mens én kule faktisk er det. Det som er ille, som kommer ut av et kjernekraftverk er de veldig radioaktive stoffene som blir laget mens et kjernekraftverk står og går, som feks radioaktivt jod, radioaktivt cesium, radiaoktivt strontium, og radioaktivt yttrium. Disse stoffene kan være ugne å få inn i næringskjeden, nettopp fordi de har kort halveringstid (jo kortere halveringstid, detso mer radioaktive), men allikevel ikke så kort halveringstid at de blir borte i løpet av noen minutter. Disse stoffene kan egentlig være tema for et eget innlegg (eller fler 😉 ) hvis det er interesse for det.

Dette med uran og kuler syns jeg altså ikke var sånn kjempeille - det kan som sagt gjerne ha blitt sagt for å faktisk få folk til å lytte. Med tanke på at det var folk som satt og bestemte, som ikke hadde den fjerneste idé om hva som faktisk foregikk, tenker jeg det kan være veldig greit å bruke et enkelt, overdrevet, og virkningsfullt bilde. Noen ganger er det eneste riktige å male med bred pensel, og jeg ville sikkert ha gjort det samme - det er ikke alltid ting skal nyanseres, faktisk...

Men så gjør de ting jeg syns er verre: De faller for fristelsen til å sammenlikne det radioaktive utslippet fra Tsjernobyl med radioaktiviteten fra Hirsohima-bomben. Ja, men er ikke det greit da, begge deler har jo med atomer og uran og sånn å gjøre, sant? Jo, det stemmer at både atombombene og Tsjernobyl har å gjøre med uran og atomer å gjøre, men det er ca også der likhetene slutter, og man beveger seg over i å lage et ekstremt misvisende bilde der du sammenlikner epler med pærer. Altså, at det ble sluppet ut mer radioaktivitet fra Tsjernobyl er helt riktig, og spesielt hvis du begynner å se på enkelte isotoper; feks (nå finner jeg opp tallet, det er kun for eksempel, ok?!) det ble sluppet ut 100 ganger mer cesium-137 fra Tsjernobyl enn fra Hiroshima...! Da tror jeg de fleste vil tenke at shiiit, Tjsernobyl var 100 ganger verre enn Hirsohima , men det er to grunner til at bildet blir feil: 1) I en ulykke som Tsjernobyl er det radioaktiviteten som dreper, mens det er sprengkraften og varmen som produseres som dreper med en atombombe 2) Selv om både et kjernekraftverk og en atombombe får energien sin fra å spalte uranatomer (fisjon, dele dem i to) så skjer denne spaltingen med forskjellig energi i kjernekraftverket vs bomben, og dette gjør at man ikke får laget akkurat de samme stoffene, så når man velger å sammenlikne hvor mye som er sluppet ut av én isotop i et kjernekraftverk, så sier det fort ingenting om hva som er sluppet ut ifb, en eksolosjon. Så, uansett, med utsagnet nå er det sluppet ut 40 ganger mer radiaoktivitet enn fra Hiroshima, så tror jeg de aller aller fleste vil tenke at Tsjernobyl er som 40 Hirsohima-bomber, og det var det altså ikke - virkelig ikke! 200 000 ble drept i bombingen av Japan, mens totalt et par tusen døde/kommer til å dø i Tsjernobyl - under 100 stykker direkte på grunn av stråling (ja, du kan godt komme med et ja, men, dette tallet er man vel ikke enige om, det er jo de som mener det er mange fler, så, ja, da, det er det, men hvis vi ser på hva slags stråledoser de aller aller fleste har fått, også i Ukraina og Hviterussland, så er de faktisk lave, og ikke noe som skulle tilsi alvorlige helseplager eller død). De er ikke de første til å bruke dette misvisende bildet, da, og de blir garantert ikke de siste heller - jeg bare vil ikke at folk skal gå rundt og tenket at Tsjernobyl er flere titalls ganger verre enn Hirsohima, for det er rett og slett feil!

Og så gjør de det som er verst: De drar den fryktede dampeksplosjonen som kan skje under reaktoren helt ut av proposjoner. Det er riktig at det var vann under den smeltende reaktoen, og det var en rell, sterk frykt for at dette vannet kom til å eksplodere som damp hvis/når hele den smeltede reaktorkjernen kom ned i dette. Det ville ha vært ille hvis det skjedde; det ville ha ødelagt den allerede ødelagte reaktoren enda mer, slynget ut mye mer radioakitvt materiale, og kanskje ødelagt hele resten av kraftverket (det var som sagt tre reaktorer som sto igjen og IKKE var ødelagt), som ville ha gitt enda større utslipp igjen. En dampeksolsjon i vannet rett under reaktoren kunne absolutt ha forverret ulykken! Men så velger de å kjøre på og dra dette ut til at dette kunne bli en eksoplosjon på 30 megatonn, og det er ute på viddene! 30 megatonn (MT) er på størrelse med den kraftigste atombomben som noensinne er laget og testet ("Tsar Bomba" på 50 MT), og selv om man kan få en kraftig smell med vann til damp, så er det ikke snakk om noe som likner en kjernefysisk eksolosjon. Altså, det var en dampeksplosjon som ødela Tsjerobyl i utgangspunktet, så ja, kraftige saker, men på ingen måte noe i nærheten av en atombombe. Og her snakker de altså ikke heller om en eksplosjon som liksom skulle likne på en Hirsohima/Nagasaki-bombe - de snakker om noe som skal være 1500 ganger kraftigere. Det er rett og slett bare "nei". Jeg skjønner ikke hvor de har fått dette tallet og denne ideen fra... Effektene av en potensiell 30 MT eksplosjon er forresten også overdrevet (ja, det går visst faktisk an) - den ville ikke ha strukket seg så langt som de sier i serien, og spesielt ikke fordi den ville ha eksplodert på bakken, og ikke blitt sluppet i "optimal" høyde (optimal for ødeleggelse, altså, slik de gjorde i japan). Uten at jeg mener at 30 MT er noe å tulle med, jeg bare vil at ting ikke skal overdrives unødvendig 🙂

En ny eksplsojon ville altså ha forverret situasjonen, og man ville feks ha fått slynget ut potensielt mye mer radioaktivt materiale - ille, men ingenting i nærheten av 30 MT eksplosjon (ja, jeg gjentar meg selv). Allikevel ille nok til at det var ekstremt viktig å få pumpet ut vannet, slik de holder på med i slutten av epsiode 2. Selv om mennene ikke døde, så er jeg ganske sikker på at alle var helt sikre på at de skulle dø, så det var absolutt en ekstrem heltedåd ev de tre. Jeg tenkte forresten på lommelyktene deres, som streiket omtrent med én gang. Det stemmer visst, og mitt gjett er at det er det høye nivået av ionisernde stråling der som ødelegger elektronikken. At ladde partikler/ionisernde stråling ødelegger elektronikk er et helt vanlig problem i feks romfart, ogm an må dermed lage elektronikk som tåler dette på en helt annen måte - jeg gjetter på disse tre stakkars menne fikk utdelt tre helt vanlige lommelykter :/

Til slutt en liten generell kommentar: En av de lærdommene man faktisk har gjort seg etter Tsjernobyl er at mennesker og naturen tåler mye mer stråling enn det vi trodde. Sånn sett så er nok det man ser av frykt på alle nivåer ganske riktig fremstilt (når det først går opp for dem at ting faktisk ikke er så inmari greit, da), med den kunnskapen man satt på der og da. Ikke dermed sagt at det er ufarlig, og sånn som feks radioaktivt jod til et barn i utvikling, som på toppen av det hele har en jodmangel (det hadde mange av disse, om ikke alle, barna - som gjorde dem mye mer utsatt for radioaktivt jod i utgangspunktet). I dag er det et yrende dyreliv rundt Tsjernobyl, der det ikke er lov for mennesker å bo - blant annet en stamme med villhester - noe som tyder på at selv om kanskje ikke strålingen er optimal, så er den i alle fall absolutt å foretrekke framfor mennesker, for naturen 😉

Litt slapp sykeklem fra Dr. Rose 🙂

6

Nei, da, jeg har selvsagt ikke blitt professor 😛 Jeg har utdannelsen som kreves, men ikke erfaringen - tommelfingerregelen er vel at man skal ha drevet med forskning tilsvarende 2 nye doktorgrader etter doktorgraden (3 til sammen, altså) før man er kvalifisert som professor. Jeg har jo bare én doktorgrad, så det er kun hos Nettavisen jeg har blitt professor... Anledningen er påstanden til "sjamanen" til Märta, om at han kan snu atomer, og, ja, det er jeg som er så slem og sier at dette er 100% bullshit.

Men, altså, jeg har fått hyggelig spørsmål om jeg kan si noe mer om denne påstanden av å snu atomer fra et fysikkperspektiv, og det kan jeg selvsagt gjøre - selv om jeg står ved at hvis du bare skal huske én ting om denne påstanden, så er det altså at det er 100% bullshit. Atomer er satt sammen av en atomkjerne pluss elektroner som svirrer rundt denne. Atomkjernen igjen er satt sammen av protoner og nøytroner, og siden nøytronene er nøytrale (ingen ladning), og protonene er positivt ladde, så blir totalen av atomkjernen at den er en positivt ladet sak - siden den har ladning så kan den påvrikes av magneter. Elektronene er såkalte elementærpartikler, og er derfor ikke bygget opp av noe mer - de er rett og slett "bare" elektroner. Elektroner er negativt ladde, og fordi de har ladning så kan de påvirkes av magneter. Konklusjonen er at, jo, da, det er mulig å påvirke atomer, med magneter - og disse må være STERKE. Du påvirker ingen av atomene dine ved å leke med sånne vanlige magneter som du kan få tak i 😉 Og du kan I ALLE fall ikke gjøre noe med hverken elektronene eller atomkjernen med tankene dine, eller summelyder, eller hva nå enn det er "sjamaner" gjør for å påvirke atomer!

Poenget med at jeg sier dette med magneter, og at man kan gjøre noe med atomer, er at det er nettopp det man gjør når vi feks skal gjøre eksperimenter med syklotronen på Blindern. Da trenger vi ofte en stråle av protoner, og da blir spørsmålet: Hvor får vi protoner fra? Jo, det får vi enkelt fra hydrogengass, for hydrogen(atomer) er satt sammen av akkurat ett proton og ett elektron. Med sterke magneter kan vi rive løs elektronene, og så sitter vi igjen med bare protoner, og de kan man igjen styre i en stråle med andre magneter - sånn kan man få en stråle som man skyter på et eller annet materiale som man vil forske på 😀 Hvis du av en eller annen grunn hadde fått til å begynne å rive elektronene løs fra atomene i kroppen, og dermed hadde både elektroner og atomkjerner på frifot i kroppen din, så ville dette IKKE vært bra, og på ingen måte minnet om "å redusere alderdom" (eller hva nå enn påstanden er). Frie elektroner er akkurat det samme som betastråling/betapartikler - ioniserende stråling, altså, og frie atomkjerner er også ioniserende. Det vil si at de kan skade molekyler de treffer på, som feks DNA. En fri atomkjerne vil ha en ganske stor mulighet for å rive over begge "båndene" i DNA-heliksen, og dette er jo en god start på å øke sannsynligheten for kreft. Så om noe, så høres det ut som om at det på holde på med folks atomer er å aksellerere aldersom...

En annen måte man kan påvirke atomer med er i NMR-maskiner, som jo også er sterke magneter. I Disse så påvirker man spinnet til atomkjernene - så igjen så er det det prinsippet at atomkjernen har en ladning, og det betyr at den kan påvirkes av magnet. I en sånn NMR-maskin så gjør man på en måte noe med retningen til atomene, så det likner jo litt på utsagnet "snu atomer", men så vidt jeg har fått med meg så er ikke "sjamanen" en NMR-maskin, og han er vel heller ikke eksperimentell kjernefysiker på si.

Oppsummert:

  1. Atomer kan påvirkes med sterke magneter.
  2. Mennesker kan ikke påvirke atomer, selv om de kaller seg sjamaner og sier at du bare ikke skjønner deg på det de sier.

Med dette ønsker jeg alle en superfin 17.-maifeiring i morgen, selv så skal jeg hjem og lage pavlova (prøve meg, i alle fall), peanøttsmør-glasur til noen brownies-biter jeg har laget, dekke bordet, og gjøre alt klart til den store dagen. For oss starter den kl kvart over syv på Bjølsen skole, så det blir en lang dag 😉 Hurra for 17. mai!


PS: Det kommer innlegg om episode 2 av Chernobyl - jeg må bare få sett den først... Anders har vært på tur på den flytende oljeplattformen Skarv, og jeg har vært i Finnsnes, og når vi ser på noe sammen så er det "hellig". satser på det blir i løpet av helgen 🙂

9

Cherenkov-stråling er et utrolig kult fenomen! Det er et lysende blått lys, som kommer når stråling (ladde partikler, som elektroner/betapartikler) beveger seg raskere enn lyset. Det høres litt rart ut, for ingenting kan vel gå raskere enn lyset? Det er nesten sant - ingenting kan gå raskere enn lyset i vakuum! Men hvis betastrålingen er i et medium, som for eksempel vann, så kan den bevege seg raskere enn det lyset gjør i det mediumet, for eksempel vann. Og da får man altså produsert cherenkov-stråling 😀

Dette er helt vanlig når man tar noe som er veldig radioaktivt og senker i vann, sånn som man gjør med brukt brensel fra et kjernekraftverk. Da lyser det blått! Bildet nedenfor er altså ikke foto-shoppet, eller fikset på noen annen måte - sånn ser det ut når brukt reaktorbrensel senkes i vann, og lager cherenkov-stråling:

Advanced Test Reactor.jpg
By Argonne National Laboratory - originally posted to Flickr as Advanced Test Reactor core, Idaho National Laboratory

I HBO-serien Chernobyl, som jeg skrev om her om dagen står beboerne i Pripyat (den byen rett ved Tsjernobyl, der de som jobbet på kraftverket bodde med familiene sine) og ser på det brennende kraftverket i horisonten. Det lyser blålig rundt det, og på spørsmål om hva lyset er, er det noen som forklarer at det bare er cherenkov-stråling. Dette får jeg ikke til å stemme! For her er det jo luften som lyser, og ikke vann, og det betyr at hvis det skulle være cherenkov-stråling så måtte det ha kommet fra partikler som beveger seg raskere enn lyset i luften. Luft er selvsagt ikke vakuum, men det er ikke langt unna for lyset - det beveger seg faktisk bare 0.03% saktere når det går gjennom luft, enn når det går gjennom vakuum. Hvis en batapartikkel skal kunne lage cherenkov-stråling i luft må den derfor ha en fart som er mer enn 99.97% av lysfarten (i vakuum), og hvis man bruker Einsteins E = mc2 (og regner relativistisk, som man må når man beveger seg så fort - denne beskjeden er til petimetere der ute, hvis du ikke vet eller har hørt om "relativistisk" kan du bare glemme denne beskjeden 😉 ) så kan vi finne ut hvilken energi disse betapartiklene må ha for å bevege seg raskere enn lyset i luft. Energien må være 21.12 MeV, eller mer. Hvis vi ser på hvilke stoffer det er som blir produsert når uran fisjonerer (som er opphavet til betastrålingen), så kan vi se på hvor stor energi de forskjellige betapartiklene får med seg - som betyr hvor fort de beveger seg. Det viser seg at det er faktisk ca ingen betastråling som blir sendt ut med mer enn 20 MeV, og sannsynligheten for å lage cherenkov-stråling i luft er dermed omtrent null.

Dette betyr ikke at det er feil fremstilt i serien med det blå lyste fra reaktoren - det er bare feil at det kommer fra betapartikler som beveger seg raskere enn lyset. Grunnen til at luften lyser er fordi molekylene som luften består av blir eksitert og sender ut lys. At de blir eksitert betyr at de (molekylene) får overført ekstra energi fra den strålingen som kommer fra de radioaktive stoffene som plutselig ble sluppet ut i friluft. Nitrogen- og oksygenmolkeylene kvitter seg med denne overksuddsenergien ved at de sender ut blålig lys - jeg liker å tenke på det som om at molekylene svetter når de gjør dette 😀 Det som er litt morsomt er at det er dette som skjer rundt radium - radium ser nemlig ut som om at det lyser, men radium er egentlig et (av de mange) sølvhvitt metall. Radium er veldig radioaktivt, og strålingen det sender ut får nitrogenet i luften til å lyse, og dermed ser det ut som om at radium lyser...

Når oksygen blir eksitert - får tilført masse ekstra energi fra radioaktivitet/stråling, altså - tar det forresten oftere og reagerer med andre oksygenmolekyler enn å sende ut lys. Så vanlig oksygengass (som har blitt eksitert), som består av molekyler som er satt sammen av to oksygenatomer, reagerer med andre oksygenmolekyler, og så blir det ozon - som består av tre oksygenatomer hver. Ozon lukter, og det var visst også noe de som var på Tsjernobyl den natten kjente godt - i tillegg til metallsmaken i munnen. Oson dannes også når et lyn slår ned, for lynet kommer jo også med MASSE energi, som blir overført til molekylene i luften.

Nå føler jeg at det ble mye info og fag i ett innlegg - ble det forståelig? Rop ut hvis jeg skal forklare bedre/annerledes! God helg, fine lesere 🙂

8

I går hadde den nye miniserien Chernobyl premiere på HBO Nordic - flere enn meg som satt klistret nesten halvannen time? Jeg må innrømme at jeg er liiitt skeptisk til resten av serien - hvordan de tar tak i den strålingen som "folk flest" ble utsatt for, osv, men første episode syns jeg var ekstremt bra!

Jeg har fått en del spørsmål i dag, og de går ut på om serien er realistisk, om jeg likte den/kan anbefale den, og hvordan jeg syns den var fra en kjernefysikers ståsted.

Hvis det ikke allerede ble klart i første setning i dette innlegget - ja, jeg likte den, og, ja, jeg kan anbefale den. Selvsagt kun basert på første episode. Grunnen til at jeg også er skeptisk er basert på traileren, der det blant annet er en scene der det blir sagt at hvert uranatom er som en kule, og nå er det milliarder av kuler i luften - eller et eller annet sånt. For hvis det skal være nivået på de som liksom er fagpersoner i serien blir det litt dumt... Men jeg prøver å være optimistisk, og håper episode 2 er like god som episode 1 (ja, jeg må vel nesten komme med en slags "recap" neste uke og 😀 ).

Så, for å ta noen konkrete ting: Episode 1 fra en kjernefysiker stsåsted, handler jo hovedsakelig om ioniserende stråling, og hva som skjer når man får helt ekstremt store helkropssdoser (hele kroppen får en dose, kontra at ett organ får en dose). Oppkast er reelt - både vanlig og blod, kollaps er også noe flere av de som var på åstedet den natten opplevde. At arbeiderne på kraftverket virker totalt forvirret, og som om at de ikke har kontroll på hva de driver med er realistisk. At myndigheten bestemmer seg for fullt lokk på ulykken, og at alt er under kontroll er nøyaktig det som skjedde. Verden forøvrig fikk jo vite om ulykken fordi et kjernekraftverk i Sverige fikk utslag på en strålingsdetektor på en arbeider da han gikk INN på jobb mandag morgen - basert på hva slags radioaktive stoffer han hadde fått på seg, og hvor vinden hadde beveget seg, kom de raskt frem til at det måtte ha skjedd noe med en reaktor i Sovjet/Ukrainaområdet. Myndighetene sa selvsagt fremdeles at alt var ok, under kontroll, og nothing to see here...

Det paret som vi blir litt kjent med i episoden tror jeg faktisk er helt reelt. Mener jeg har lest om de to i boken Voices from Chernobyl. Min ville gjetting er at han kommer til å bli dårlig, og så bli sendt på sykehus i Moskva. Kona får først ikke møte ham (hun får sikkert først beskjed om at det ikke er noe alvorlig - total fornektelse er et viktig aspekt ved hele Tsjernobyl-ulykken, noe som også kom tydelig frem i den første episoden), så får hun møte ham men ikke ta på ham... Han dør ganske kort tid etter ulykkesnatten.

Så er det strålenivåene de snakker om, som de måler i enheten røntgen. De som har lest bloggen min lenge har kanskje lagt merke til at jeg alltid snakker om sievert eller millisievert (som er en tusendels sievert). Røntgen er bare en annen enhet, og for å gjøre det om til sievert deler man på 100. 3.6 røntgen, som det første dosimeteret måler (fordi det ikke går lenger :/ ) er altså det samme som 0.036 sievert. Det er riktig at dette er mye, men samtidig ikke helt katastrofe - det er litt over halvparten av det en strålingsarbeider har lov til å få på ett år, og det er selvsagt bedre å få det fordelt over et år, enn på en time (jeg tror ikke det kom frem hva doseraten var - det vil si er det 0.036 Sv per time, eller minutt, for eksempel? Jeg gjetter på at det er per time...). Dog er det ca 10-20 (hvis jeg ikke har regnet feil i farten) røntgenbilder av brystet - som er det de sammenlikner det med, liksom. Men de er jo uansett i fornektelse, da. Så finner de et dosimeter som går opp til 200 røntgen, og også dette blir makset, og nå er vi helt klart over i katastrofemodus (burde være det, i alle fall!). 200 røntgen er det samme som 2 sievert, og når hele kroppen får en sånn dose på kort tid så kan det være dødelig for enkelte... Og så skjønner vi jo at dosenivået antageligvis er høyere enn det dette dosimeteret viser, også, da.

En veldig fin oversikt over forskjellige stråledoser finner du HER 🙂

Hudreaksjonene som flere av både kraftverksarbeiderne og brannmenne fikk mener jeg også er relle, bortsett fra den plutselig blødende huden - det husker jeg ikke som en konkret ting. Allikevel overrasker det meg ikke, for med veldig store stråledoser så reagerer huden, og at det kan føre til den typen voldsomme blødninger kan godt stemme. Men jeg stusset litt på han som sto og holdt døren inn til reaktorhallen(?) åpen, som fikk et stort sår akkurat der han hadde lent seg til metallet...men det betyr vel kanskje at metallet i døren har blitt aktivert av nøytroner i luften (aktivert betyr at et ikke-radioaktivt stoff blir til en radioaktiv isotop fordi den absorberer ett eller flere nøytroner). Kanskje noen lesere der ute som vet noe mer om akkurat dette, eller har en hypotese?

Metallsmak er en annen ting som gikk igjen i episoden. Dette var faktisk nytt for meg (eller, jeg kan i alle fall ikke huske å ha hørt om metallsmak i munnen i forbindelse med stråling før), men man trenger ikke å gjøre veldig voldsomme søk før man skjønner at metallsmak er en vanlig effekt når man blir utsatt for store stråledoser. Det er faktisk en ikke helt uvanlig bivirkning for folk som får stråleterapi, at de kjenner metallsmak, og det er mange som var på Tsjernobyl som forteller at de fikk den ekle smaken av metall. Det jeg dessverre ikke har klart å finne ut av (jeg har ikke hatt veldig mye tid til å lete...) er hvorfor man får en sånn smak i munnen. Det vil si; hva er det som skjer som gjør at man plutselig smaker metall?

Så lurer jeg litt på hvorfor de drev og snakket om hydrogen... Var det muligens sånn at de først trodde det var en hydrogeneksplosjon? For det var jo ikke det det var - det var en vann/damp-eksplosjon, altså vannet i reaktoren som ble alt for varmt alt for fort, og den overgangen fra flytende til gass var det som fikk alt til å gå i stykker, kastet lokket av reaktoren, og med full tilgang på oksygen utenfra satte hele geia i brann. Men dette kommer kanskje frem etterhvert. Det var i alle fall ikke en hydrogeneksplosjon, sånn som det feks var i Fukushima, og som man fryktet i Three Mile Island.

Dette ble kanskje litt rotete, men det er i alle fall min lille (fag)recap over episode 1 av Chernobyl. Gleder meg til neste tirsdag!

Har du sett Chernobyl?

Hva syns du?

Og, kanskje jeg skal skrive litt mer om store stråledoser, og hva som skjer med kroppen - er det stemning for det?

I dag snakket jeg på TEDxUiO, på Chateu Neuf - I hate the word Natural. Jeg fikk

  • filosofert litt over hva naturlig egentlig betyr (kan du trekke en linje mellon naturlig og unaturlig? Jeg mener nei - send meg gjerne svaret hvis du vet hvor denne grensen går!)
  • hatt innføring i grunnleggende kjemi (alt er atomer og alt er kjemikalier ♥)
  • snakket om naturen som bare "er" (den har ikke minne, og det spiller ingen rolle om et vannmolekyl, feks, ble laget på labben eller av naturen selv - nei, vannmolekylet får ikke minne selv om du er homeopat og rister på vannet på en veldig spesiell måte, det er fremdeles vann)
  • klagd over vaksinemotstandere som snakker om kvikksølv i vaksiner - som det aldri har vært (det har vært et molekyl med kvikksølvatomer i seg - det er ikke det samme som at det er kvikksølv i vaksiner - på samme måte som at du ikke sier hjelp hjelp det er klor i salt det er livsfarlig å ha på maten, eller skal du slukke det bålet med vann?? Vet du ikke at det er hydrogen i vannet, og hydrogen er eksplosiv gass, og du kommer til å lage EKSPLOSJON!)
  • rantet om doser - til og med vann er dødelig når du drikker for mye

...og enda litt til 🙂

Det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd! Faktisk gikk det nesten så bra som jeg hadde håpet at det skulle gjøre, og det føles veldig fint 😀 De siste to ukene har jeg hatt "mareritt" hele TRE ganger, om at jeg har stått på TEDx-scenen og vært 100% uforberedt... Det har ikke føltes bra. Så jeg har forberedt meg ganske godt, da, i våken tilstand: For det første så var dette et tema jeg har skrevet om både på blogg og andre steder flere ganger før, og jeg har holdt foredrag om det (på norsk) et par ganger også - da har jeg riktignok hatt nesten en time til å snakke på, mens nå var det 18 minutter, pluss at det var på engelsk. Mine "triks" for å forberede meg når det er mye tightere på tid, og i tillegg på engelsk, er disse:

  1. Skriv manus! Jeg gjør det både for å være helt sikker på hvor lenge jeg holder på, og for å være sikker på å få med alt jeg vil si. Jeg er en ganske "pratsom" person, så hvis jeg snakker fritt blir 18 minutter fort lite for at jeg skal komme igjennom alt stoff - men med manus er det mulig. Manus er også viktig fordi jeg naturlig nok ikke er like god på engelsk som på norsk, så da er jeg helt sikker på at jeg ikke plutsleig glemmer hva et ord eller uttrykk er på engelsk, eller at det blir litt mye like...you know...
  2. Øv. Jeg lager manuset ved å sitte og lese det høyt (ok, jeg mumler mest) for meg selv, sånn at det faktisk blir helt muntlig, og ikke et manifest, liksom. Når jeg gjør det sånn så får jeg også øvd meg igjennom manuset, og slår liksom to fluer i én smekk 🙂
  3. Spill inn og lytt. Når manuset er helt ferdig tar jeg og leser inn foredraget med Voice Memos-appen, sånn at jeg kan høre på det mens jeg gjør andre ting. Da får du også sett hvor lang tid det faktisk tar å komme seg igjennom, fordi når du reiser deg opp og snakker igjennom alt - holder presentasjone for deg selv, liksom - så blir det mye mer riktig i forhold til den tiden du faktisk kommer til å bruke, enn når du sitter og mumler for deg selv.
  4. Øv. Øving må til. Jo mer, desto bedre 😉
  5. Lag cue cards med hele manus (husk å nummerere disse 😛 ). Øv med cue cardsene, så du ikke blir "hengende" midt i et avsnitt, feks, og det virker rart når du står på scenen. (Cue cardsene mine var selvsagt rosa, det var også negelene mine, og toppen min ♥)

Det eneste som var kjipt var at mikrofonen min sluttet å virke i det jeg gikk på scenen. Jeg tror ikke det var noe problem for de som var i salen, for det var intimt, og jeg har en ganske kraftig stemme, men jeg er litt bekymret for opptaket. En stor del av greia med TEDx er jo at det blir filmet på en skikkelig måte, og at dette blir liggende ute på TED sine kanaler. Nå er jeg redd for at det virkelig ikke ble bra pga lyd, og det er ekstra surt fordi jeg følte at selve foredraget gikk så bra :/ Men jeg krysser fingrene for at det kommer til å funke, og jeg kommer til å dele videoen uansett, når den er klar om en til to måneder. I mellomtiden kan du gjerne ta en titt på en av (eller alle 😉 ) de tre andre TEDx-foredragene jeg har holdt tidligere:

TEDxOslo, 2013:

Denne er sett mer enn 200 000 ganger nå - det føles faktisk litt sprøtt 😀

TEDxBergen, 2015:

TEDxLeRosey, 2014:

2

Min gode venninne Lise og jeg er helt enige i at man burde feire doktordagen sin, altså den datoen man forsvarte doktorgraden sin. I dag er det to år siden jeg gjorde akkurat det, og jeg har dermed 2-års doktordag i dag 🙂

Jeg kom på hvilken dag det var først i dag tidlig, så det er ikke som om jeg skal ha en kjempefeiring...men det er fredag, vi skal ha Fredagsmiddag (uhøytidelig samling av venner og kjente som kommer innom en gang etter kl 18, når det passer dem, liksom, tar et glass vin og spiser gjerne litt chili - den kjempestore chiligryten står og putrer as we speak), og jeg kommer nok absolutt til å nevne en "gratulerer til meg på doktordagen min, skål!", liksom. Ja, og Anders kom hjem med Champagne for anledningen, og den skal jeg åpne når jeg er ferdig med å skrive dette innlegget 😀

Det er skikkelig rart å tenke på at det faktisk allerede har gått to år, da, for på den ene siden så er det sånn virker som om det var i går, og på den andre siden virker det uendelig lenge siden. Men prøverforelesning og disputas var altså for nøyaktig to år siden, og etter det så har jeg kunnet kalle med Dr. Rose. Jeg valgte jo å live-streame både prøverforelesningen og presentasjonen av oppgaven min, og de dukket opp som "memories" på Facebook i dag. Hvis du er nysgjerrig på hvordan grunnstoffene, og spesielt da de tyngre grunnstoffene lages, så burde prøveforelesningen min være av interesse 😉 Det er jo ganske poetisk og rart å tenke på at det gullet forlovelsesringen og gifteringen, som jeg går rundt med hele tiden, ble laget en gang for lenge siden, da to nøytronstjerner tilfeldigvis kom så nærme hverandre at de til slutt kolliderte...

I foredraget over så er jo konklusjonen at vi ikke vet sikkert hvor disse tunge grunnstoffene lages ennå, men at vi tror det skjer enten i supernovaeksolosjoner, eller i når to nøytronstjerner kolliderer. Så, noen måneder (tror jeg det var) etter disputasen min, ble det klart at det er når to nøytronstjerner kolliderer at dette skjer, fordi da så noen faktisk at det skjedde, for aller første gang ♥

Under her er presentasjonen av selve doktorarbeidet mitt, som kanskje er for de litt mer interesserte? Men hvis du vil ha et halvtimes sammendrag av 3 års arbeid, så har du mulighetrene under her:


Nei, nå er det Fredagsmiddag- og Champagnetid - gratulerer med doktordagen til meg selv 🙂

1

Hei onsdag, og hei Sunniva Svarer!

I dag valgte jeg å holde meg til ett spørsmål, og heller gå litt i dybden på dette. Det var Andreas som spurte for noen uker siden:

Hvorfor er det ikke noe radioaktivitet igjen i Hiroshima og Nagasaki, mens Tsjernobyl kommer til å være en radioaktiv "ørken" i mange år fremover?



Det superkorte svaret er at i Tsjernobyl hadde du 10 000 ganger mer materiale, som ble spredt over et lite område, pluss en større andel av det materialet har lang halveringstid. I Hiroshima og Nagasaki hadde du lite materiale (noen titalls kg) som ble spredt uteover et stort område, pluss en liten andel av det materialet har lang halveringstid. Den aller viktigste forskjellen er nok det med mengde og størrelse på området det spres utover 🙂 I videoen under forklarer jeg selvsagt mer ♥

Torsdag igjen, og igjen en uke der "Sunniva Svarer" måtte flyttes fra onsdag til torsdag - altså til i (etter)dag 🙂
Jeg tok en titt på foredragslisten jeg har hengende på kjøeskapet her hjemme, der jeg har skrevet ned alle steder jeg har skullet, og de forskjellige temaene jeg skulle snakke om, fra slutten av oktober til slutten av november. Det har vært litt over normalen denne måneden, så jeg følte det var fornuftig med en sånn gammeldags, analog oversikt, som alle (les: Anders og jeg) kan se enkelt, hele tiden 😉 Da det gikk opp for meg at jeg i løpet av de 10 siste dagene har vært i Stavanger, Ålesund, Trondheim og Åndalsnes, og to av disse oppdragene har vært veldig mye større enn "bare" et foredrag som jeg mer eller mindre har klart fra før, så var det plutselig opplagt hvorfor jeg har kjent på stress, og ikke spesielt rart at "Sunniva Svarer" har måttet flyttes på... Nå har jeg faktisk bare ett foredrag igjen i år, om to uker, da jeg skal snakke for en hel gjeng med lærere om programmering i skolen - dét gleder jeg meg til, for programmering i skolen brenner jeg for!
Så skal det også bli veldig bra å kunne konsentrere seg om bokskriving, LØRN, blogg, og andre ting, før "kjøret" begynner igjen på andre siden av nyttår. Desember blir den store skrivemåneden, sånn må det bare bli!

Forrige uke var jeg alene igjen, og svarte på spørsmål om kjernereaksjoner, kjernekraftavfall (hvor farlig er det egentlig?), publisering av forskning, og hvorfor begynte jeg egentlig for meg selv (hint: Jeg hadde det ikke spesielt bra i fjor høst og videre utover januar og februar - når du blir sykemeldt pga jobb er vel det ofte tilfellet)?

Ca: 00:44 - Kjernereaksjoner med nøytroner og beryllium; kan beryllium bli til to alfapartikler (helium-kjerner), og hvordan henger dette sammen med detonatoren på de første atombombene?
Ca 16:50 - Hva er atomavfall, hva består det av, hva er farlig, og hvor lenge? Kan noe av det være en ressurs, og er det mulig å separere ut disse materialene fra brukte brenselsstaver?
Ca 30:20 - Hvordan fungere publisering av forskning? (Visste du feks at forskere må betale selv for å få forskningen sin publisert...?)
Ca 37:15 - Hvorfor jeg sluttet på UiO og startet for meg selv...

Så da blir det altså "Sunniva Svarer" kl åtte i kveld, på Facebook-siden min. Rop ut hvis det er noe du lurer på, eller bare bli med på Live-sendingen. Hvis du har spørsmål du vil jeg skal svare på i løpet av sendingen, legg igjen en kommentar i kommentarfeltet - ikke send meg melding, fordi den får jeg ikke lest mens jeg holder på, og bruker både mobil og datamaskin til sendingen 😉
Vi sees ♥

Jeg er så glad for at Carina, lillesøster, har flyttet nærmere oss nå! Ikke at vi var så langt unna hverandre før, men nå er det bare en liten gåtur, kontra en busstur før - og gåavstand er enklere enn kjøreavstand 😉 Den korte avstanden gjør at det er mye enklere å bare "slenge innom" på ettermiddagen/kvelden, og det var nettopp dét Carina gjorde på torsdag. Jeg hadde riktignok bedt henne slenge innom, for å være med på "Sunniva Svarer":

Carina er snart ferdig med mastergraden sin i biologi, og det var derfor jeg ba henne komme; for å hjelpe meg med noen biologirelaterte spørsmål jeg har fått inn. Vi (mest Carina 😉 ) snakket om Bjørndyret, og hvorfor det tåler så mye stråling (og andre ting). Jeg lærte at måten store stråledoser skader kroppen på har mye til felles med hva ekstrem tørke gjør - Carina forklarer i videoen. Vi (igjen: Mest Carina) var også innom radiotrofe sopper - nemlig sopp som får næring fra ioniserende stråling/radioaktivitet, hvis de fins, da... Jeg prøvde å svare på et ganske detaljert kjernefysikk/kjernereaksjonsspørsmål jeg har fått, men jeg følte jeg ble litt stresset fordi Carina var der, og vi burde komme oss over i biologien, så jeg tror jeg kommer til å ta opp dette igjen på en vanlig "Sunniva Svarer".. Ellers ble det vel litt genrell prat rundt evolusjon, jodtabletter, og annet snacks ♥

Jeg syns det er gøy å gjøre "Sunniva Svarer" alene, men jeg syns også det er veldig gøy å gjøre det sammen med andre! Da lærer jeg nye ting, og er sosial samtidig 😛 Så hvis du har flere biologispørsmål, eller ønsker om tema, eller ande fagfelt, eller til og med en spesiell gjest, bare rop ut! Jeg hanker inn Carina igjen, eller den personen som trengs (innenfor rimelighetens grenser, selvsagt - men tror jeg har gode venner innenfor alle retninger innenfor realfag) 😀